Finansminister Siv Jensen vil ha mer stat pr. krone. Det er bare å ønske lykke til.

Alle deler av statsforvaltningen skal pålegges å drive mer effektivt – helsevesenet og skatteetaten, politiet og Nav, departementer, direktorater og tilsyn. For politikerne har et ansvar for å forvalte skattepengene, og folk må kunne forvente at vi bruker minst mulig på byråkrati og mest mulig på tjenester, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun framla forslaget til statsbudsjett.

Neste år regner regjeringen med å spare inn 1,4 milliarder kroner på slike tiltak – som ikke betyr at de ansatte skal løpe fortere, men jobbe smartere. Her er det bare å ønske lykke på ferden og håpe at alle etater vil følge opp etter beste evne.

Historisk sett er jakten på papirtigre, tidstyver og unødig byråkrati en del av kjernevirksomheten i begge regjeringspartier. Og vel kan det oppstå strid om gjennomføringen, men målsettingen skal det godt gjøres å være uenig i. I så fall kan regjeringen henvise til både OECD-anbefalinger og tilsvarende reformer som er gjennomført i våre naboland.

Men regjeringen må med åpent sinn analysere alle årsaker til de gode vekstvilkårene i det statlige byråkratiet. Det er nemlig nødvendig for å ta fatt i dem.

Stikkordet ”rapportering” melder seg raskt i denne diskusjonen. Et byråkratiserende rapporteringsvelde krever etter hvert altfor store ressurser, og kravene kan i like stor rad føres tilbake til Stortinget.

Når nåværende og tidligere opposisjonspartier stiller statsråder til ansvar for ett eller annet, slik konstitusjonen tilsier, resulterer det ofte i et løfte om innskjerpelser, noe som gjerne betyr mer rapportering.

Et annet stikkord bør være bruken av eksterne konsulenttjenester. For her ligger det muligheter, som for eksempel da det kom for en dag at Vegvesenet brukte tre ganger mer på konsulenter enn på asfalt. Forhåpentlig trengs det ikke nye årsverk til å måle resultatene av effektivitetsreformen og produktivitetsveksten i alle etater.