Venstre og KrF vil gjøre handlingsregelen for oljepengebruk til et tema i høstens budsjettbehandling, og ett siktemål er å skifte ut den mye omtalte 4-prosentgrensen med 3 prosent. Det er utspill og utsagn fra enkelte Frp-politikere som har vakt uro hos regjeringens to avtalepartnere. Men denne siste debattrunden er dratt i gang av økonomiprofessorer, med samme prosentsats for øyet. Sentralbanksjef Øystein Olsen argumenterte også for en nedjustering til 3 prosent i sin årstale for to år siden, noe som ble skutt ned av daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) allerede under den påfølgende middagen.
Siden har politikerne tedd seg som om 3-prosenten likevel ble innført. Det viser en ansvarlighet det står respekt av. 4-prosentgrensen var nemlig aldri ment som noe påbud. Hva Stortinget i sin tid vedtok, var tvert imot en ramme hvor det kunne brukes mindre i gode tider og mer i dårlige tider – slik at det årlige uttaket tilsvarer 4 prosent ”over tid”.
Med i vurderingen nå hører selvsagt også at fondet i senere år har vokst mer enn noen kunne forutse, til 5.500 milliarder kroner. 2,8 prosent av dette, 140 milliarder, er sluset inn i årets statsbudsjett. At et uttak opp mot 4 prosent ville gi alvorlige skadevirkninger for norsk næringsliv og økonomi, er hevet over tvil.
Kort sagt, fornuften råder. Fristelsen til å bruke litt mer har vel vist seg omtrent konstant i regelens levetid. En nedjustering kunne i større grad oppfattes som et påbud om å bruke 3,0 prosent. Og en nødvendig oppjustering til 4 igjen, når konjunkturene måtte tilsi det, ville åpne for en årlig dragkamp om prosentsatsen. Intet av dette er å anbefale. Et atskillig mer fruktbart debattema, er hva ”oljepengene” brukes til.
Frps finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter står på solid grunn når han minner om at uttaket opprinnelig var knyttet til forskning, innovasjon og andre vekstfremmende tiltak, og ikke til offentlig forbruk i sin alminnelighet.
Her bør den borgerlige regjeringen markere en klar kursjustering i det statsbudsjettet som skal fremlegges om et par uker. Så kan man gjerne utrede ulike modeller for å fremme vekst, slik Frp lenge har tatt til orde for. ”Krittstreken” trenger nemlig ikke å flyttes av den grunn.