Velment idé, men..

Ap savner håndfaste mål i Regjeringens avfallsmelding, men har selv en idé: Offshorefartøyer i opplag kan settes til å samle plast i havet. Og partiet ser ut til å samle et flertall på Stortinget for å pålegge Regjeringen å vurdere en ordning med «plasttrålere». Naturlig nok er responsen positiv også innen rederinæringen. Njål Sævik i Havila Shipping sier til Dagens Næringsliv at slike oppdrag vil være av interesse, med en dagrate på 100.000 kroner og forutsatt at noen bekoster den ekstra utrustningen. Her er det nok noe som må med i den omtalte vurderingen. Det er jo et grunnleggende prinsipp at forurenser skal betale for oppryddingen. Plastforurensningen i havet har imidlertid et utall kilder, spredt over hele kloden.

Forslagsstilleren Ap er for sin del lite håndfast på dette punktet. Så antagelig må prinsippet vike og staten betale. Eller kan gjenvinning av plastsøppelet bli så lønnsomt at rederier vil se det som et nytt satsingsområde? Men om en slik kombinasjon av næringspolitikk og miljøvern kan virke aldri så ideell, er det fare for at ideen er skutt ned allerede før stortingsflertallet vedtar sitt vurderingspålegg. Hverken Havforskningsinstituttet eller WWF synes forslaget virker særlig realistisk.

For om denne forsøplingen er blant vår tids mest alvorlige miljøtrusler, er det langt mellom de store plastbitene på de enorme verdenshavene. Da blir det mye drivstoff som belaster miljøregnskapet. Og skal trålen fange opp mikroplast, må den være så finmasket at store mengder egg, fiskelarver og fisk følger med. 90 prosent av alt plastavfall legger seg på havbunnen, og det får jo ikke ombygde offshorefartøyer gjort så mye med. Ny teknikk er imidlertid under utprøving.

Men selv den fremragende frivillige innsatsen med strandrydding vil bli en Sisyfos-stein, et evighetsprosjekt, om ikke forsøplingen stanses der den skjer, og om ikke visse plastprodukter forbys og nedbrytbart materiale tas i bruk. Bare et forpliktende, intensivert internasjonalt samarbeid kan løse problemet. Og FNs siste miljøkonferanse gir grunn til optimisme. Underveis må det oppmuntres til idémyldring og innspill. Men enkelte «håndfaste mål» kan man med fordel utrede litt mer selv, før de lanseres i Stortinget.