I går la Norges sjømatråd fram eksporttallene for 2017, og tallenes klare tale er ny rekord med 94,5 milliarder kroner. Det betyr at det ble eksportert 2,6 millioner tonn sjømat fra Norge i fjor, hvilket igjen kan omregnes til 36 millioner måltider hver dag gjennom året.
Til sammenligning ble det i 2016 eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner, og veksten det siste tiåret er rett og slett fantastisk. Så sent som i 2007 var eksporttallene under 40 milliarder kroner i året. På ti år er altså sjømatinntektene mer enn fordoblet.
Veksten i inntektene er først og fremst drevet av laksen. I overkant av 70 prosent (67,7 milliarder kroner) av alle inntektene i år skapes av oppdrettsnæringen, og sett i lys av dette faktum, er det mange som mener det er urimelig at næringen jevnlig utsettes for brottsjøer av kritikk. Dette er et standpunkt det er umulig å være enig i. Næringen har sine klare utfordringer i et miljøperspektiv, og det kan ikke være slik at næringer skal gå under radaren bare fordi de per dags dato er en pengemaskin. Oppdrettsnæringen må underlegges kontroll og ses i kortene.
Tradisjonelt fiske betyr stadig mindre av totalen, men også innen tradisjonelt fiske og fiskeindustri er det pen vekst å se. I 2010 passerte villfisknæringa 20 milliarder kroner i eksportinntekter, og ifølge tallene som ble lagt fram mandag, er tallet knappe 27 milliarder i 2017. Oppgangen har først og fremst vært prisdrevet. Utenlandske kjøpere setter pris på norsk fisk.
Tallene for både oppdrettsnæringa og tradisjonelt fiske viser i sum hvor mye sjømatnæringa samlet betyr for AS Norge. Også for vårt lokalområde er betydningen helt uvurderlig.
Uansett er det viktig at sjømatnæringa utvikler seg videre, enten det handler om hvordan oppdrett skal foregå i framtida for å unngå rømming og sykdom, eller hvordan kvoter og lokale fiskemottak skal beholdes lokalt.