I dagens Harstad Tidende tar vi pulsen på Harstad sentrum. Det gjør vi fordi vi mener det er viktig med et levende og livskraftig sentrum. Over 26 sider berører vi relevante tema som er ment som oppspill til en god utviklingsdiskusjon blant næringsaktører, politikere, menigmann og -kvinne. Her har alle et felles mål om at Harstad skal være en attraktiv by. For oss som bor her, men også for tilreisende fra fjern og nær.

Det er viktig å erkjenne at det ikke finnes noen quick fix, eller rask løsning. Minst like viktig er det å løfte blikket og se det store bildet, med de sammenhenger det måtte innbefatte. I så måte er det urovekkende å registrere at debatten om sentrumsutvikling i altfor mange sammenhenger koker ned til en diskusjon om parkering. Noen mener å vite at næringslivets kår i sentrumskjernen i all vesentlighet avhenger av tilgang på parkeringsplasser rett utenfor butikkene, og ikke minst at det koster noen kroner å sette fra seg bilen. Det blir en altfor sneversynt og enkel framstilling. Ikke er det en spesielt konstruktiv tilnærming heller.

Tvert imot tar den for mye plass, og den tar altfor mye fokus bort fra de viktigste oppgavene: Skape aktivitet og gjøre det attraktivt for befolkningen å faktisk ta turen inn til byens kjerne. Per i dag er det mangelen på kunder som er den største utfordringen for næringsaktørene i sentrum. Ledige parkeringplasser er det nok av på ukedagene og på lørdager til langt utpå dagen. Og hva skal vi med parkeringsplasser og gratis parkering hvis sentrum ikke har kraft nok til å trekke folk? Spørsmålet er retorisk. Svaret er innlysende.

Gode pakeringsmuligheter er viktig, og det skal ikke utelukkes at perioder med gratis parkering har en positiv effekt. Undersøkelser gjennomført i flere av landets byer viser da også at et stort flertall av de spurte legger stor vekt på akkurat det. Om dette er reelt, kan sikkert diskuteres, og om det også gjelder for Harstad, finner man kun ut gjennom å teste det ut. Derfor bør kommunen også gi denne håndsrekningen til byens næringsliv. I den situasjonen vi nå er i, må ingenting få være uprøvd.

Men å tro at dette alene skal frelse sentrum, er i beste fall naivt. Ved å gi parkeringsdiskusjonen for mye næring og kraft, risikerer vi å grave oss så dypt ned at vi mister andre muligheter, tanker og idéer av syne. Den fella må vi ikke gå i.