I 2006 måtte en huseier i Harstad rive en veranda som ble bygd på -90-tallet. Dette etter at nabo og areal- og byggesakssjef Jan-Inge Lakså ba Harstad kommune se nærmere på saken.
Verandaen eksisterte både da huseier og Lakså flyttet til området, men en ny grenseoppmåling avdekket at byggverket var bygd helt ut til eiendomsgrensen, noe som er i strid med regelverket. Etter loven skal det være fire meter fra bygning til eiendomsgrense. Huseier søkte om ny godkjenning, men ble møtt med blankt avslag fra Harstad kommune.
Sto 19 centimeter feil
I 2008 sa både administrasjon og politikere i Harstad et krystallklart nei til en søknad om mindre vesentlig reguleringsendring for en garasje i Kattebakken. Bygningen var 19 centimeter feilplassert i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og dispensasjon gitt fra Harstad kommune. Her valgte kommunen å statuere et eksempel og lot rett gå foran nåde i en sak som konkret endte opp med at garasjens yttervegg måtte flyttes.
I nyere tid har vi ved flere anledninger omtalt en byggesak i Gullhauggata, der flere brudd er påvist og påtalt. Sist av Fylkesmannen, som gir Harstad kommune hard medfart for saksbehandlingen som er gjort. Selv om såkalt maksimalt tillatt utnyttelsesgrad er betydelig overskredet, og selv om tiltakshaver fullstendig har ignorert kommunens vedtak om byggestopp, har politikerne latt dette passere.
Kommunen har et forklaringsproblem
Her har nåde gått foran rett, og begrunnelsen er at ulempene ved riving er så store. Som om ikke de andre to eksemplene hadde store konsekvenser for de berørte parter.
Her har Harstad kommune mildt sagt et forklaringsproblem. Advokat Ole Henning Mathisen stiller i spørsmål om kommunen og planutvalget prioriterer de små ulovlige byggverkene med millimetermål, mens de store får dispensasjon. Mathisens spørsmål krever et klart svar fra kommunen, og det må være «nei». Likhet for loven er et soleklart krav. Også i Harstad kommune.