Ja, de er knallgode i jobbene sine!

Det er dårlige tider for de som heier på at Norge skal bli en republikk.

Kongeparet har feiret 80-årsdagene sine. Alle som har prinsipielle anfektelser mot kongedømmet og mener det er betenkelig at fremtredende stillinger går i arv, sliter i diskusjonene rundt kafébordene akkurat nå. Prinsippene oppheves av både folkevilje og det faktum at vi har en kongefamilie som er usedvanlig populære, og som har evnet å tilpasse seg moderne verdier og holdninger.

Det fikk vi på alle tenkelige måter bekreftet under den felles feiringen av 80-årsdagene til både kong Harald og dronning Sonja mandag og tirsdag. Begge fremstår som rause medmennesker med klok tilnærming til det som skjer rundt dem, og er til tross for alderen ekstremt opptatt av å møte folk der de er.

Det er varme, humor og klokskap som opphever kritiske røster, og da kan skuespiller Bjarte Hjelmeland karakterisere kongeparet som «dritgode», uten at surpomper fra nord til sør har reagert i særlig grad.

Det er temmelig vanlig at et kongedømme praktiserer en viss avstand mellom kongefamilie og folk flest. Noen vil kanskje mene at det er selve poenget med en viss opphøyd posisjon, men kongeparet har klart å finne en god balanse mellom folkelighet og pomp og prakt. De strekker seg mot folket, som samme Hjelmeland sa i sin briljante tale for dagen. Det behøver heller ikke være noen motsetning mellom det å være folkelig og forsvare norske tradisjoner gjennom god rolleforståelse.

Akkurat som monarken drar til Alta for å fiske sammen med gode venner, drar Sonja til Nord-Norge. Til Hålogalandsregionen og Senja. Dronningen elsker fjellene i disse områdene! Og selv i en alder av 80 år er dronning Sonja en tindebestiger av sjeldent kaliber.

Kongeparets popularitet er ubestridt. Det er heller ingen utsikter til bedre tider for de som heier på republikk. Kronprinsparet har nemlig også rukket å imponere de fleste som representanter for Norge i ulike sammehenger, og har samtidig funnet en balansegang for hva som er gangbart å uttrykke i det offentlige rom, uten at de setter mandatet på spill i forhold til demokrati og politisk styring.

Vi setter tvert imot pris på at vi har reflekterte arvtakere som er påpasselig med å samle alle innbyggere under den norske paraplyen.