Fem dager etter båtulykken i havnebassenget, er det fremdeles uklart hva som var årsaken til at en RIB med engelske turister om bord kjørte inn i Selsbanes seil. I påvente av havarikommisjonens konklusjon skal man da også være ytterst varsom med å fordele skyld etter en så dramatisk ulykke. En ulykke som antageligvis bare var en hårsbredd fra å få et langt mer alvorlig utfall.
Det er likevel berettiget å stille seg spørrende til hvorvidt merkingen av Selsbanes seil har vært god nok. Hittil er det ingenting som tyder på at merkingen ikke oppfyller de formelle kravene som stilles til slike installasjoner i et havnebasseng. Samtidig er det også sånn at det heller ikke er noe forbud mot å merke tydeligere enn det som minimumskravene pålegger tiltakshaver. Sagt på en annen måte: Merkingen kan aldri bli for god.
Vi skal ikke sette merkingen av Selsbanes seil i et etterpåklokskapens lys. Det er likevel all grunn til å se på hvordan man kan redusere risikoen for at en slik ulykke gjentar seg. I så måte stiller vi oss bak kravet som havnesjef Ivar F. Hagenlund nå fremsetter: Lys hele døgnet alle dager, sterkere radarsignaler og fluoriserende maling er tiltak han mener må iverksettes snarest. Vi kan vanskelig se at noen skal være uenig. I alle fall ikke når havnesjefen også anfører at man i etterkant av ulykken har avdekket at radarsignalene har vært for svake, og at det er knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt lyset er påslått kun etter mørkets frembrudd. Tiltakene som havnesjefen trekker frem, er å anse som en rimelig, men nødvendig forsikring.
Når det er sagt, må det selvsagt ikke herske noen tvil om det ansvaret som tilligger dem som ferdes med båt i havnebassenget. Derfor er det heller ingen grunn til å ta en debatt om hvorvidt Selsbanes seil skulle hatt en annen plassering.