I går formiddag slapp Knut-Eirik Dybdal & co nyheten om hvor årets fire etapper av Arctic Race of Norway skal gå. Det er hyggelig å registrere at Harstad igjen er tildelt en rolle. Denne gangen som teknisk arrangør for showet rundt lagpresentasjonen onsdag kveld, i tillegg til å være vertskapsby for næringslivskonferansen som arrangeres i tilknytning til verdens nordligste etapperitt på sykkel. Minst like gledelig er det at Ibestad og Engenes er tildelt starten på årets første etappe.
Med dette er rittet symbolsk sett tilbake til start, og til øykommunen hvor idéen i sin tid ble unnfanget. La oss slå fast at det var på tide. Men det er ingen baby som kommer tilbake til ARNs vogge, hvis vi skal tillate oss å gi Ibestad denne hedersbetegnelsen. Med sine få år på baken har Arctic Race of Norway vært den reneste langspurten mot syklistenes verdenstopp - med god drahjelp av et utall hjelperyttere. Med bare fem utgaver i historieboken, står ARN allerede på terskelen til å få status som World Tour-ritt. Det skal en hel landsdel være stolt av. For det er riktig som harstadordfører Marianne Bremnes uttaler i denne avis: Arctic Race of Norway er ett av prosjektene som en hel landsdel har stått sammen om, uten å ha utløst en lokaliseringskamp.
Ibestadordfører Dag Sigurd Brustind og harstadordfører Bremnes er naturligvis godt fornøyd med det som ble presentert på en pressekonferanse under Nord i Sør-konferansen i Oslo i går. De lover å ta godt vare på rittet, og allerede nå oppfordrer de til engasjement og kreativitet blant kommunenes og regionens innbyggere.
Så kan det også være på sin plass til å oppfordre Johan Kaggestad, Dag Otto Lauritzen og Thor Hushovd til å legge bort standardfrasen om «de gale nordlendingene». Vi forstår at det er i beste mening, men Arctic Race er ikke tuftet på galskap. Suksessfaktoren er kreativitet, hardt arbeid, ektefølt engasjement - og ikke så rent lite stolthet.