Mange bilister ser nok uvante tall ved årets første drivstoffylling. Stasjonskjedene bekrefter da også at det nå er ”all time high”. Bensin- og dieselprisen aldri vært høyere her i landet, og forklaringen er vel kjent. De langtrukne budsjettrundene i Stortinget før jul endte med en avgiftsøkning på 34 øre for bensin og 55 øre for diesel. Økningen vil merkes også når pumpeprisen varierer på visse ukedager – og med lokal priskonkurranse hvor alle ender med samme beløp. En annen godt varslet nyhet ved årsskiftet går ut på at det kan bli forsinkelser med å gjennomføre et annet budsjettgrep, 10 prosent kutt i bompengesatsene.
Opposisjonspartiene sparer ikke på kruttet, og det er finansminister Siv Jensens parti som må ta støyten. Geir Pollestad (Sp) kritiserer Frp og regjeringen for å skru opp avgiftene mens bilistene må vente på de lovede lettelsene. Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, mener Frp har lurt sine velgere og at hele bilpakken viser at regjeringstaburetter er blitt viktigere for Frp enn å holde valgløftene overfor bilistene. Å minne om Siv Jensens tordentaler mot økt bensinavgift under den rødgrønne regjeringen, er selvsagt et effektfullt poeng i den forbindelse.
Likeså kan det stadig være et poeng å minne om Frps læringsprosess som regjeringsparti, der partiet måtte innse at bompengeinntekter som i fjor nærmet seg 10 milliarder kroner ikke lar seg trylle ut av budsjettet.
Solberg-regjeringens totale bilpakke gir imidlertid lettelser på over 900 millioner kroner – i tråd med et prinsipp som politikerne for første gang sluttet seg til for over 40 år siden: Rimeligere å eie, men dyrere å bruke bil. Etter all politisk støy får to forhold avgjøre om den nye bilpakken virker etter forutsetningene. Har man unngått reelle skjevheter overfor distriktene, eller får Sp rett? Og fører økningene til registrerbare kutt i klimagassutslippene, eller resulterte drivstoffstriden i ren symbolpolitikk?