Som en forsøksordning lot en rekke kommuner sine 16- og 17-åringer få stemme ved lokalvalget i 2011 og 2015, og er tiden snart inne for en ny, permanent stemmerettsreform? En fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning tar for seg erfaringene med forsøkene, og vi ser tilløp til en ny runde i debatten. På Stortinget går imidlertid et stort flertall fortsatt imot å røre 18-årsgrensen. Et hovedargument er at det bør være samsvar mellom stemmeretts- og myndighetsalder, og at den som kan stemme også bør kunne velges.
I forsøkskommunene gjorde 16-åringene bruk av stemmeretten i gledelig stor grad. Men lite tyder på at de dermed har etablert varige vaner. I 18-25-årsalderen synker nemlig valgdeltagelsen. Blest rundt forsøkene har trolig også hatt sin virkning. For øvrig er det et interessant – og urovekkende – funn at innvandrerungdom og elever på yrkesfag hadde en langt lavere valgdeltagelse enn majoritetsungdom på allmennfag. Tiltak for å motvirke forskjeller og øke deltagelsen generelt vil uansett ha større betydning enn å senke stemmerettsalderen.
En tydelig, positiv effekt av forsøkene, er at flere unge kom inn i kommunestyrene, og de mener jevnt over å ha hatt god innflytelse. Forutsetningen for at de ikke skal forsvinne ut igjen etter én periode, er at de unge blir engasjert over hele saksfeltet – og ikke blir sittende som partiets ungdomsalibi. Når det er sagt, er det selvsagt et viktig mål å sikre at alle befolkningsgruppers interesser og behov ivaretas, ikke minst den generasjonen som skal leve lengst i dette samfunnet.
Stemmerettsalderen er som kjent endret i flere omganger, fra startpunktet på 25 år. Den sentrale oppgaven må imidlertid være å styrke det som på forskerdialekt kalles demokratikompetanse hos de unge. I rapporten fremholdes det at dersom stemmeretten skal utvides, bør begrunnelsen ikke være læring, men et reelt ønske om å øke 16-åringers makt og innflytelse i samfunnet.