Pensjon er et tema med mange ”vanskelige ord”. Banker og forsikringsselskaper har oppdaget at kundene ofte ikke forstår hva de snakker om – og nå vil de gjøre noe med det. I dag lanseres ”Ut av språktåka”, i regi av hovedorganisasjonen Finans Norge og de store aktørene innen næringen sammen med blant andre Språkrådet og Forbrukerombudet. Dermed skal faguttrykk som ”fortsettelsesforsikring”, ”hybridpensjonsordning”, ”regress”, ”grunnlagsrente” og ”pensjonskapitalbevis” fases ut av dokumenter og kundesamtaler og erstattes med noe mer selvforklarende og begripelig. Som Finans Norge-sjef Idar Kreutzer påpeker: Premie er noe du får i skirenn, derfor bør prisen på et produkt du kjøper heller kalles pris.

I en måling som presenteres under dagens lansering, bommer helt opp i 80-90 prosent av de spurte på mange av uttrykkene; bare 4 prosent kunne forklare ”dødelighetsarv”. Under halvparten viste seg å ha forstått ”levealdersjustering”, et sentralt begrep i pensjonsdebatten, i pensjonsreformen – og i den enkeltes pensjonsmessige fremtid, det vil si i spørsmålet om hva man vil få inn på kontoen hver måned. Kort sagt, finansnæringens stammespråk duger ikke til sitt viktigste formål: å informere kundene.

Pensjonsårene utgjør en større del av livet enn i tidligere generasjoner, og reformene krever en mer bevisst planlegging. Opplysning er en grunnleggende forutsetning for å treffe fornuftige valg i tide. Stort flere grunner behøves egentlig ikke for å ønske finansnæringen hell og lykke med prosjektet, som også omfatter en generell språkvask; skriv og snakk så enkelt og forståelig som mulig. Her er der flere som bør hente inspirasjon, for å få sine språktåker til å lette.

Målingen tyder jo på at heller ikke myndigheter med ansvar for pensjon, har gjort en god nok jobb. Helsevesenet frembyr andre eksempler på et forbedringsbehov. Mange firmaer som vil selge oss noe, likeså. Staten er kommet godt i gang, men heller ikke mer. At lovverket nå skal saumfares, lover godt. Et forståelig språk har i siste instans med makt og demokrati å gjøre. I dette perspektivet må det kjempes videre, mot stammespråk – og mot det gamle munnhellet om å ”droppe fremmedord når det finnes adekvate synonymer”.