Den tyske regjeringen har fremlagt en revidert plan for landets sivilforsvar og gir i den forbindelse også noen råd til den enkelte husstand. Folk anbefales å ha et lite lager av matvarer, rent vann og energi til noen dagers forbruk i en krisesituasjon. Anbefalingen har utløst overraskende sterke reaksjoner fra opposisjonen, som anklager regjeringen for å spre angst og skape unødig panikk i terrortrusselens tid. De Grønne mener det ikke finnes et eneste realistisk scenario hvor folk skulle ha noen grunn til å ha slike lagre hjemme. I mediene spilles det på assosiasjoner til ordet ”hamstre”, og på nettet overdøves regjeringens budskap fullstendig av humor og ironi.

Muligens er det noe med presentasjonsformen og tidspunktet for en beredskapsplan som har vært forberedt gjennom flere år og følgelig ikke er uformet spesielt med tanke på et nytt terrorangrep. Og selvsagt skal myndighetene være varsomme med å nøre opp under frykten i befolkningen. I USA fikk man i atomfryktens tid nærmest en vekkelse med overlevelsesrom under betongdekke nede i bakken. Men om terror i dag oppleves som en større trussel enn et atomangrep, finnes det utvilsomt flere typer hendelser hvor det kan vise seg fornuftig med en viss beredskap også på det private plan.

For å ta et relativt sett udramatisk eksempel: Flere steder i Norge har fått erfare at mer uvær kan gi strømbrudd av lengre varighet enn vi er vant med. En annen erfaring burde være at hendelser som ingen hadde forutsett, faktisk kan inntreffe. Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 ba daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) folk sette seg inn i noen anbefalinger myndighetene tidligere hadde gitt. Disse lignet til forveksling de anbefalingene det nå raljeres over i Tyskland.

Mat, vann og alternative energiløsninger for noen dager, i en uforutsett situasjon – eventuelt i påvente av at myndighetenes beredskap trer i funksjon. Dørums kloke anmodning fra den gang er uten datostempel: ”Folk bør stille seg fornuftige spørsmål om hva de trenger. Det er om å gjøre å finne balansen mellom ikke å være naiv og samtidig ikke skape panikk”. Frykten er jo utropt til vår tids største trussel. En konkurrent er i alle fall troen på vår egen usårbarhet.