Myndighetene i Latvia lanserte nylig aksjonen ”IWantYouBack” for å hente hjem utvandrede statsborgere, og ifølge Dagens Næringsliv er en andre rekke østeuropeiske land ute i samme ærend. I alt skal 20 millioner mennesker ha utvandret fra Øst-Europa siden jernteppets fall og de aller fleste av landene kom med i EU.

EØS-landet Norge har som kjent fått sin rundelige andel av arbeidsutvandringen. Hos oss har polakker, litauere og mange andre hatt en uvurderlig betydning, ikke minst innen bygg- og anleggssektoren - i en langvarig periode hvor mangel på arbeidskraft ellers ville ha bremset den økonomiske veksten.

Tilsvarende har de som kom kunnet nyte godt av et arbeidsmarked med langt bedre muligheter og med et helt annet lønnsnivå enn hjemme, sosiale ordninger kan tilføyes. Likevel blir det for snevert å snakke om en vinn-vinn-situasjon. IMF - Det internasjonale pengefondet - peker i en fersk rapport på ulempene ved å tappe Øst-Europa for viktig kompetanse, ettersom emigrantene jevnt over har høyere utdannelse enn gjennomsnittet i hjemlandet. Og man kan gå ut fra at flukten av dyktige håndverkere har samme effekt som den mye omtalte hjerneflukten når det gjelder å bygge hjemlandet.

Utvandringen fra øst har dessuten bidratt til synkende folketall i mange av landene, noe som uvegerlig også rammer den økonomiske veksten. IMF anslår at veksten i 21 østlige land er blitt svekket med rundt 7 prosent, og at utviklingen vil forsterkes - dersom ikke appellene om vende hjem vinner gehør. Foreløpig er gresset jevnt over ikke så særlig mye grønnere på den hjemlige siden av gjerdet. Men det norske arbeidsmarkedet flater jo også noe ut.

Grunnideen med fri arbeidsvandring innen EU/EØS-området er nettopp at ledig arbeidskraft skal forflytte seg dit behovene er størst, slik at kapasiteten utnyttes - til beste for den økonomiske utviklingen totalt sett. At det nå kommer markant færre polakker og litauere til Norge, vil etter hvert kunne merkes i form av lavere ledighetstall, men også reduserte vekstmuligheter i økonomien. I alle fall bør ”kom hjem”-aksjonene gi oss en påminnelse om at vi i det lange løp ikke kan regne med at hele bransjer kan få dekket sine arbeidskraftsbehov av polakker og litauere.