To ferske advarsler fra Datatilsynet: Hvordan vil dagens barn like å se strandbildene av seg selv spredt rundt på nettet om ti år? Og er det greit med private direktesendinger fra festivaler rett ut på sosiale medier? Svaret på det siste er kort og godt nei. Festivaldeltagere som tilfeldigvis fanges inn av andres mobilkameraer har, ganske opplagt, et krav på personvern. Men det er faktisk personvern det handler om, også når ivrige småbarnsforeldre forsyner de sosiale mediene med tilsynelatende harmløse bilder av sine søte små.
At slike bilder kan, og blir, misbrukt, er en advarsel omtrent like gammel som disse mediene selv. Men barns personvern må ha et videre perspektiv enn å beskytte mot pedofilt grums og grove lovbrudd. Guro Skåltveit i Datatilsynet løfter frem et viktig prinsipp når hun minner om barns rett til å opprette sin egen profil på sosiale medier når de blir gamle nok. Men det mange da vil oppdage, er at de faktisk har en digital profil allerede, nemlig det bildet foreldrene noen år tidligere ønsket å vise av dem. I VG i går appellerer både tilsynet og Kripos’ seksjon for seksuallovbrudd til foreldrene om å la barna selv få vurdere slike bilder.
Appellen kunne ved første øyekast se ut som en form for ansvarsfordeling. Men ansvaret for bruken av sosiale medier og i enhver situasjon å tenke igjennom mulige konsekvenser, ligger selvsagt hos de voksne. Dessuten er det jo først når barna kommer opp i en viss alder at de har forutsetninger for å vurdere bildene, enn si skjønne rekkevidden av å legge dem ut. Foreldre formanes jo ofte om å følge bedre med på hva avkommet bedriver på nettet. Mange barn har like god grunn til å følge med på hva foreldre legger ut om dem.
Retten til privatliv og egen identitet er hjemlet i Den internasjonale barnekonvensjonen. Men hverken konvensjoner eller lovverk gir tilstrekkelig vern, heller ikke når festivaldeltagere plutselig figurerer ute på nettet, eksempelvis småbarnsfaren som kjøper sin syvende øl, for å sitere Datatilsynet på NRK i går. Til syvende og sist, og i alle tilfeller, handler det om det personlige ansvaret for å etterleve personvernloven. Med en netteknologi tilgjengelig for alle, blir vi alle prisgitt ”loven” om sunt nettvett.