Spørsmålet om å gjenopprette et småbåtregister dukker opp som et sikkert høysommertegn. VG kunne forleden fortelle om et økende antall forlatte lystfartøyer langs norskekysten, fartøyer som eierne av ulike grunner ikke vil ta ansvar for. Og uten kjennetegn kan det bli krevende, henimot umulig, å spore opp eierskapet, noe som forårsaker problemer av mange slag. Det være seg båtførere som stikker av fra regningen i gjestehavnen eller forsikringssvindel – og hvordan sjekke at det er eieren man har med å gjøre ved mistanke om smuglertrafikk eller hvitvasking av penger ved salg? Og altså, forsøplingsproblemet når mer eller mindre kondemnable båter forlates.

Driver en forlatt båt for vær og vind, kan det kreve store politiressurser å finne ut om man står overfor en ulykke eller ”bare” et nytt bidrag til miljøproblemet. Politiet og forsikringsbransjen er ikke alene om å etterlyse en obligatorisk registerordning, også lokale havnevesen, båtbransjen og Kongelig Norsk Båtforbund har med noe ulik innfallsvinkel stilt seg bak etterlysningen. Det var Bondevik 2-regjeringen som i 2004 erstattet det daværende registeret med en frivillig ordning administrert av Redningsselskapet.

Når målinger viser delte meninger og til dels sterk skepsis til et register blant båteierne, bunner det i at registre også kan brukes til å innføre nye avgifter. Dette er en skepsis som ikke kan avfeies, men som heller ikke gir noe svar på hvorfor skattebetalere flest skal belastes for fjerning og forskriftsmessig destruering, noe som kan koste fra noen titusener og helt opp i millionbeløp. Tiden er i alle fall overmoden for en vrakpantordning, på linje med den vi i mange år har hatt for bilparken.

Så kan man bare under seg over alle de eierne som lar fullt brukbare farkoster bli liggende og forfalle. Fenomenet kan vel best rubriseres som et velstandsproblem. Men heller ikke i dette perspektivet finnes det så mange logiske argumenter mot et obligatorisk småbåtregister, knyttet til en vrakpant. VG får bekreftet at en gjeninnføring ikke står på regjeringen Solbergs agenda, slik det heller ikke gjorde under de rødgrønne. Men saken bør vurderes og ulike løsninger diskuteres, siden den frivillige varianten har vist seg utilstrekkelig.