Globalt sett er det et privilegium å kunne drikke godt vann rett fra springen – et privilegium vi i liten grad er opptatt av å sikre. Mattilsynet har gjennom flere år avdekket forsømt vedlikehold av vannledningene, og budskapet i siste årsrapport er ikke til å misforstå: Ledningsnettet i Norge er generelt i for dårlig stand. Hvis oppgraderings- og vedlikeholdsarbeidet holder samme takt som nå, vil det ta 160 år å fornye alle rørene. – Det tåler vi ikke, fastslår tilsynsdirektør Harald Gjein i Aftenposten i går, der han peker på klimaendringer med stadig hyppigere tilfeller eller av flom, oversvømmelser – og koking av drikkevannet. Dette er noe vi vil se mer av.

Bekymringen deles av andre instanser. I en rapport fra Rådgivende ingeniørers forening anslås regningen å ende på 100 milliarder kroner for å bringe norske vannverksanlegg opp på et akseptabelt nivå i løpet av de neste ti årene. Med slike dimensjoner melder det seg, naturlig nok, noen tanker om en samlet, nasjonal opptrappingsplan. I den forbindelse blir det like naturlig å tenke i retning av ledigheten blant ingeniører og annet teknisk personell etter oljenedturen og mangelen på fagfolk i mange kommuner.

Gode innspill bør mottas med takk på statlig hold, vannforsyning er en vital del av samfunnets infrastruktur. Men samtidig er det urovekkende når klart definerte lokale oppgaver nærmest blir systematisk forsømt. Det innebærer en alvorlig systemkritikk når Mattilsynet konstaterer at ”drikkevannshensynet blir ofte glemt i kommunale og fylkeskommunale planer”. Gamle rør skiftes ikke ut. Utette vannrør suger inn forurensning, eksempelvis fra kloakkrørene i samme grøft.

Mattilsynet presiserer at de aller fleste har godt og trygt drikkevann her i landet, alarmen gjelder fremtiden. Forebyggende innsats på dette området kunne gjerne føyes til listen over ting vi ”burde ha råd til i ett av verdens rikeste land”. Selv om akkurat dette poenget – av ulike årsaker og for så vidt gode grunner – er tonet noe ned, kan vi etter hvert få merke at vann blir dyrere for den enkelte husstand. Må forklaringen på forsømmelsene simpelthen søkes i at rørnettet under bakken hverken sikrer gjenvalg eller en byste i rådhusfoajeen?