Statsminister Erna Solberg (H) markerte i går avslutningen av stortingsvåren og kunne konstatere at regjeringen har fått vedtatt 95 prosent av sine saker. Og hun har nok statistisk belegg for å plassere dette godt over normalt for norske mindretallsregjeringer – noe man jo kan være tilfreds med. Politikk er imidlertid mer interessant enn prosenter, og det ferskeste tilfellet hvor regjeringen ikke fikk en sak igjennom som planlagt, er asylinnstramningene. Dette har gjort statsministerens autoritet og lederegenskaper til et tema for Ap-toppene, men også for KrF-leder og avtalepartner Knut Arild Hareide.

VG kunne nylig berette om et munnhuggeri mellom Solberg og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) under en regjeringslunsj. Listhaug vant frem med sin strategi om å stemme for innstramningspakken punkt for punkt i Stortinget og slo dermed beina under Høyres opplegg for et bredest mulig forlik – med medieoppslag om sprik og splittelse til følge. Nå er jo asylpolitikken en hjertesak for Frp, men det blir spennende å se om partiet generelt vil forskyve tyngdepunktet fra regjeringsansvar til egenmarkering i valgperiodens siste stortingsår.

Spillet om asylinnstramningene hadde imidlertid flere deltagere, Ap var én av dem. Uansett er det liten tvil om at oppgjørene på det rødgrønne kammerset var mer høyrøstede enn det VGs kilder forteller om nå. Dessuten var kompromissene som ble snekret av den rødgrønne flertallsregjeringen så skjøre at det ikke var rom for endringer når saken kom til Stortinget. For øvrig kan Solberg kan dele sine egne, tidligere regjeringserfaringer, der også KrFs stortingsgruppe tidvis fikk endret saker som KrFs statsråder sto bak. Slikt er ikke så uvanlig.

Både Kjell Mange Bondevik (KrF) og Jens Stoltenberg (Ap) ble i sin tid kritisert for svak ledelse. I siste utgave av NorgesBarometeret, en bredt anlagt spørreundersøkelse blant landets lokalpolitikere, topper Erna Solberg tabellen over regjeringsmedlemmer med størst gjennomslag. Svak ledelse og sviktende autoritet er neppe noen treffende karakteristikk. Avgjørende for regjeringsprosjektets ferd gjennom periodens siste år blir snarere de reelle politiske avstandene mellom regjeringspartier og avtalepartnere.