Et råd om å gjøre hva?

Starten på neste uke kommer til å bli avklarende når det gjelder spørsmålet om kommunesammenslåing i vår region. Eller skal vi si forvirrende? Det vil nemlig være rom for å tolke resultatene i begge retninger når innbyggerne i Kvæfjord, Skånland, Tjeldsund, Lødingen og Evenes går til valgurnene for å si sin mening i helgen og rett over helgen. I Ibestad stemmes det 12. juni.

Valgresultatene kan selvsagt bli tydelig, slik det ble da Narviks innbyggere avga sine stemmer mandag. Hele 91 prosent svarte ja til å slå seg sammen med Evenes, mens bare åtte prosent svarte nei. Så får det være opp til Narviks politikere å avgjøre hvor mye makt de skal tillegge de 12,5 prosentene som tok seg bryet med å avgi sin stemme.

Så skal det sies at verken resultat eller oppslutning er spesielt oppsiktsvekkende, og langt mindre kontroversiell. I Malmbyen, som i Harstad, er kommunesammenslåing åpenbart ikke et tema som setter følelser og engasjement i sving. Byene vil uansett tildeles en hovedrolle som motor i de nye kommunekonstellasjonene. I så måte er det grunn til å undre seg over at Narvik i det hele tatt gjennomfører en folkeavstemning. Harstad kommer ikke til å gjøre det, av allerede nevnte grunner. Det er et fornuftig standpunkt.

I de mindre kommunene, derimot, går bølgende atskillig høyere. Det er de som kjenner på følelsen av å bli ”spist” opp. Det er de som opplever å miste selvråderetten. Derfor er det også en fare for at det er hjertet, og ikke nødvendigvis fornuften, som avgjør hva som krysses og ikke krysses på stemmeseddelen. Derfor er dette noe de folkevalgte må ha langt framme i pannen før de avgjør om de eventuelt skal avskilte seg selv og sitt mandat gjennom å følge folkets råd. Og hva om valgdeltakelsen blir på nivå med avstemningen i Narvik? Er meningen til 10-20 prosent av befolkningen et godt nok fundament å fatte en så viktig beslutning på? Vi mener nei.

Et annet forhold som kompliserer avstemningen flere steder, er at velgerne faktisk har mer enn to valgmuligheter på stemmeseddelen. Folkeavstemninger fungerer nemlig best når velgerne har to tydelige alternativer å forholde seg til.

Ta Evenes som et eksempel. Her har innbyggerne hele fire valg: Evenes fortsetter som egen kommune. Går sammen med Skånland og Tjeldsund. Går sammen med Harstad og andre eller går sammen med Narvik og eventuelt Ballangen og Tysfjord.

Dersom ingen av alternativene får rent flertall, gir resultatet kommunepolitikerne lite å rette seg etter. På den annen side gir det dem fritt spillerom, hvilket kan være en fordel. Faren er at velgerne føler seg snytt.