I årets utgave av nasjonale prøver havner nesten én av tre 8.-klassinger på laveste eller nest laveste nivå i lesing. Dette betyr at rundt 20.000 av landets 13-åringer sliter så mye med å forstå en tekst, at de vil få store problemer med å komme seg gjennom videregående. Og lar vi først varsellampene blinke, er det dokumentert en nær sammenheng mellom frafall i skolen og risikoen for i neste omgang å falle utenfor arbeidslivet, med de konsekvenser det kan få. Men uansett videregående skolegang og studier er det visse basiskunnskaper og –ferdigheter som er nødvendige for å klare seg både i jobbsammenheng og i samfunnet ellers. Å beherske lesing, er trolig det mest grunnleggende i så måte.

I en kommentar fra Utdanningsforbundshold anbefales en passende dose is i magen, og det pekes på at skolens oppdrag går langt utover det som måles i de nasjonale prøvene. Et oppdrag som også omfatter elevenes utvikling som mennesker. Det er så sant som det er sagt, og en like viktig påminnelse hver gang den fremføres. Men siden neppe noen vil mene at det vide mandatet står i veien for å sikre elevene basiskunnskaper, kan diskusjonen med fordel nå konsentreres om hvordan de nasjonale prøveresultatene kan brukes aktivt – til å forbedre dem i neste runde.

Noe som særlig bør påkalle oppmerksomheten, er de store geografiske variasjonene på tabellene. Forskjellene er for øvrig størst når det gjelder andelen elever på de høyeste mestringsnivåene. Hva kommer det av at elever i og rundt de største byene gjør det gjennomgående best? Når de nasjonale prøvene brytes ned på fylker, kommuner og enkeltskoler, melder det seg straks noen spørsmål om hva de beste ”gjør riktig” – og om hvordan erfaringer kan utveksles mer effektivt enn i dag.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har rett i at nasjonale prøver bør gi grunnlag for å løfte skolekvalitet opp på dagsordenen ute i kommunene. Materialet gir imidlertid også muligheter til å gå inn overfor den enkelte elev. Og for å minne om det opplagte, har testing, måling og presentasjon av tabeller bare en nytteverdi når det brukes målrettet – som et verktøy, blant annet for å redusere den andelen som scorer dårligst, det være seg i regning, engelsk eller lesing.