Profilbilder i den franske trikolorens farger teppela Facebook sist helg, og nettopp ved grufullheter som Paris-terroren ser vi hvordan de sosiale medier er blitt en hovedarena for å uttrykke sympati, solidaritet og sorg. Men noen har også spurt hvor det blir av alle Facebook-flaggene når byer i andre deler av verden rammes av terror, slik som Beirut to dager før Paris. Kort sagt, hvordan bruker Facebook sin enorme og stadig voksende mediemakt? Det ble et tilløp til debatt da den muslimkritiske Hege Storhaug, uten varsel, fikk stengt sin private Facebook-profil etter at en gruppe fra Norges Unge Muslimer hadde innrapportert ”upassende innhold”. Det kom altså ingen melding om at et bestemt innlegg var refusert, eller et krav om endringer – for å holde oss i papirmedienes debattverden.
Folk kan like eller mislike en ytring, ytringsfriheten er innført for å sikre rom for de ”ukorrekte” meningene – og dermed den frie meningsbrytningen som utgjør en forskjell mellom de frie samfunn og de øvrige. Etter noen timer ble bomskuddet tydeligvis erkjent. Men det nærmeste VG kom en kommentar fra Facebook, var en e-post fra en ”anonym talsperson” om at Storhaugs profil var åpnet igjen.
Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund stiller et betimelig spørsmål om hvordan reaksjonene ville ha blitt om Tine – eller Telenor, i dagens situasjon – hadde forsøkt seg på å snakke med offentligheten via en ”anonym talsperson”. At sosiale medier har bidratt til mer åpenhet og transparens eller gjennomsiktighet i samfunnet, synes hevet over tvil. I en kronikk i Klassekampen tviler Stavrum heller ikke på at dette har gitt journalistikken bedre verktøy til dette formålet.
Å belyse den samfunnsmakten de store konserner representerer, inngår i medienes mye omtalte samfunnsoppdrag. Og Facebook forfekter for sin del den grunnleggende idé å gi folket makt til å dele og gjøre verden mer åpen. Men hva da når et USA-basert konsern med milliardoverskudd også baseres på algoritmestyrt redigering og, med Løkens ord, oppfører seg som et skatteparadis i Karibia? Og ellers er underlagt amerikansk lov, styrt fra USA – og har navn- og ansiktsløse talspersoner til å svare for sin policy? Debatten er neppe avsluttet.