Konferansen hadde neppe vært en greie i det hele tatt, hadde det ikke vært for initiativet, drivkraften og stayerevnen Rolf Olsen har lagt for dagen i et kvart århundre. Dette er en innsats på et såpass høyt nivå at det er vanskelig, enn si umulig, å forestille seg hva som ligger bak av arbeidsmengde og tidsbruk. Og dette tør sies, uten å ha tatt så mye som en dråpe av tranflasken tidlig en torsdag morgen.
Onsdag kunngjorde Rolf Olsen at han går ut av programkomiteen for det harstadværingene, uten blygsel, omtaler som en av landsdelens beste konferanser. «Det ble med 24 Harstadkonferanser for min del», uttalte han til Harstad Tidende. Som om det ikke er noe spesielt å skryte av. «Det er en tid for alt», supplerte han. Meget vel vitende om at han nå også har lagt et «livsverk» over i gode og stødige hender.
Siden årtusenskiftet har Olsen ivaretatt farskapet og eierskapet til konferansen på en måte som bare en ihuga harstadpatriot kan gjøre. I 24 år, i langt på vei en mannsalder, har han bekledd de fleste roller. Men mest synlig har han vært som stødig, kunnskapsrik og humoristisk programleder gjennom 20 utgaver.
«25 år med 170 innledere fra 13 land, masse gode tema, flott kultur og mye læring». I korte ordelag oppsummerer Olsen sin reise som Harstadkonferansens høvedsmann gjennom et par tiår. Det er kledelig beskjedent når vi også kjenner persongalleriet som har stått på podiet foran en alltid fullsatt Nordic Hall. Tre statsministere i Göran Persson, Kåre Willoch og Jonas Gahr Støre er jo i seg selv en stor sak for Harstads historiebok.
Som fortjent, og blant annet for sin innsats for Harstadkonferansen, ble Rolf Olsen tildelt Seire ved å dele-prisen for året 2006. Nå er også tiden moden for å lansere og vurdere Rolf Olsen som kandidat til en sølvforgylt medalje med byvåpenets blå bølger på hvit emalje. Også kalt Harstad bys fortjenstmedalje.