Politikk er sagt å være det muliges kunst, og rikskansler Otto von Bismarcks berømte ord fra 1867 er tuftet på et tankegods der man gjennom politiske kompromisser finner gode løsninger for samfunnet.

Men selv en tryllekunstner vil få store problemer med å løse opp den politiske floken som nå strammes til rundt ordfører Robin Ridderseth (TTL) i Tjeldsund kommune. Som situasjonen er nå, er den mer å betrakte som det umuliges kunst.

I onsdagens kommunestyremøte kom ordfører Ridderseth med en fersk oppdatering i saken som plasserer han i en dobbeltrolle som faglig ansvarlig i en elektrobedrift på den ene siden, og som folkevalgt ordfører på den andre.

Ifølge det lokale eltilsynet er disse rollene å anse som uforenlige. Dette blir ytterligere poengtert og forsterket i et brev som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nylig har sendt til advokatene i Kommunesektorens organisasjon (KS). I møtet refererte ordfører Ridderseth deler av innholdet i brevet, som blankt avviser at forskriften er i strid med verken menneskerettigheter eller demokrati. Dermed opprettholdes kravet om at Ridderseth må være tilgjengelig som faglig ansvarlig for sine elektromontører gjennom hele arbeidsdagen.

I brevet fra DSB ligger det også en generell advarsel om at bedriften kan bli slettet fra Elvirksomhetsregisteret, og det er da alvoret synker inn for fullt. Såpass langt inn at Robin Ridderseth har sett seg nødt til å være ordfører fra sitt bedriftskontor eller hjemmekontor i Kongsvik i en foreløpig udefinert periode.

«Jeg kommer til å være hundre prosent ordfører, men jeg vil være fysisk utilgjengelig på rådhuset fra 07:00 til 16:00.» var beskjeden han hadde å gi kommunestyret onsdag. Høyst sannsynlig vil det ta flere måneder før saken finner sin endelige avklaring. Minst.

Dermed har ordføreren satt Tjeldsund i en krevende situasjon. Det er ingen grunn til å betvile de gode intensjoner om å være hundre prosent ordfører. Men å være en kommunes politiske overhode, innebærer også å være fysisk til stede i organisasjonen. Å kun være tilgjengelig på epost og telefon, er dessverre ikke lederskap på et tilstrekkelig høyt nivå. Ikke i Tjeldsund, og ikke i krevende tider som dette.

Det er dessuten vanskelig å se hvordan en ordfører med base utenfor rådhuset, skal kunne ivareta kommunens interesser på en god nok måte i møte med eksterne aktører. Unektelig er det også sånn, at det faglige ansvaret for egen bedrift vil ta noe fokus bort fra ordførergjerningen. Sett i lys av dette, ville permisjon ha vært den mest ryddige løsningen på kort sikt.

I forkant av et ekstraordinært kommunestyremøte som ennå ikke er datofestet, deler Ridderseth noen tanker om hvordan Tjeldsund kommune, i påvente av en avklaring, kan få på plass det han selv omtaler som en hybridløsning. Mer konkret snakker han da om en «sjonglering av ansvar» mellom ordfører og varaordfører. Det vil i så fall innebære at han også gir avkall på deler av sin godtgjørelse, som en følge av at han også går ned i stillingsprosent.

Dette vil kanskje løse ordfører Ridderseth sitt problem, men for kommunen vil situasjonen være like uholdbart. Minst. Tjeldsund kommunes innbyggere og ansatte fortjener mer enn ansvarssjonglering og en ordfører på hjemmekontor. Attpåtil i deltidsstilling.

For Tjeldsund kommune er det i realiteten kun to mulige utfall. Enten fortsetter Robin Ridderseth som ordfører, og overlater det faglige ansvaret for sitt private firma til noen andre. Eller så fratrer Ridderseth sitt ordførerverv.

Det siste vil i så fall være en trist sorti, for som tidligere skrevet på kommentarplass, har han som ung og uerfaren politiker tatt spenstige kliv på en bratt læringskurve.

Robin Ridderseth uttalte for en drøy måned siden at han går av dersom han må velge mellom ordførervervet og livsverket. Selv er han nok smertelig klar over at han er farlig nær å måtte ta dette valget. For sin egen del, men også av hensyn til Tjeldsund kommune.