Av: Jim Myrstad, pensjonert arkitekt
Det jeg viser her er et nytt bibliotek for byen på fyllinga og to skjerma parkrom. Jeg tenker meg et bygg i to etasjer her som jeg tror vil oppfylle rombehovet. Dette bygget vil av noen bli sett som en stengsel mot sjøutsikten fra det vi har i dag.
Slik jeg ser det så vil bygget være åpent og et sted for nettopp å ta inn og nyte utsikten og Harstad som byen mot Vågsfjorden. Et problem vi har på sommertid er nordøsten som kjøler ned og ikke innbyr til uteopphold hvis du ikke er i le og helst i sol.
Biblioteket vil også sammen med trær være en levegg mot de mindre byrommene på sørsida. Utsiktslinjer vi ønsker å ivareta mot sjøen fra byen er slik det er nedfelt i planer og allmenn forståelse; siktlinjer ut mot fjorden fra Fjordgata og Storgata. Biblioteket vil være et viktig møtested og sted for litteratur, mediene, musikk, film og alle de nye aktivitetene som i dag kan oppleves i moderne bibliotek for barn, unge og eldre. Jamfør nye Deichmanske i Oslo og Stormen i Bodø.
Strid rundt kollektivknutepunktet: – Konsekvensen er at drosjene forsvinner fra sentrum
Her er vi langt etter i Harstad. Denne tomten er den beste for en slik viktig samfunnsinstitusjon, tilgjengelig for alle og der hjertet i byen ligger. Den vil få en sørvendt lun fasade med sol og med kollektivtrafikk rett utenfor døra.
Den nye vedtatte reguleringsplanen for busstopp skal slik jeg forstår det ha oppstillingsplasser for langdistansebusser. Bybusser skal kjøre igjennom. La oss håpe at disse tilpasses fremtidige elektriske busstørrelser og digitale løsninger.
Vi må passe oss for å lage unødvendige veier og en arealbruk som planlegges ut ifra dagens busser, regler og normer som vil bli forelda om kort tid. Vi lever i en brytningstid og vi må tenke fremover. Fremtidige busser i sentrum vil slik en ser det nå være små og etter hvert selvgående med høy frekvens. Disse skal utprøves nå i Oslo.
Noen store busser vil det kanskje være behov for til skoleklasser og langdistanse, men alt etter formål og behov. Busstopp har vi plass til som jeg viser på skissene. Når det gjelder avgiftsparkering for biler, som Havna KF har nyttet fortausareal langs Sjøgata til, så må disse bort. Alt taler for det. Fellesskapet har nå investert i et nytt parkeringshus i Hvedings gate, og vi har fått det nye private parkeringshuset på Larsneset sammen med Kullageret. Vi kan ikke la disse stå lite brukte.
Parkeringshusene har adkomst fra Hvedings gate i sør og dette sammen med trafikk gjennom tunnelen utenom sentrum har lettet betydelig på støy og trafikkpresset. Tomten er så stor mot vest at en kan gi byen en ny havneplass som kan fylles med aktiviteter og med en passasje på sjøsiden av biblioteket for Stien Langs Sjøen.
Busstasjonen ligger godt plassert midt på busstorvet og deler arealet inn i det som kan bli to lune og intime, grønne byrom. Generalhagen vil bli en flott arena for konserter og med isbane om vinteren og vi kan se fram til at den blir ferdig bygd med beplantning slik skisser viser.
Byen trenger også en park med gress, planter og trær. De harde, mørke flatene med betongstein og asfalt preger sentrum og havneområdet. Trær gir stor trivsel, de gir skygge mot sol og le mot vind og renser lufta. Ikke minst gir den oss det grønne med skiftning av årstider. De byene som er attraktive har mye trær slik vi ser det i de byene vi gjerne reiser til på ferie.
Det er en stor utvikling i europeiske byer der en planter trær i byen. Problemet er at vi ennå ikke har en kultur og en organisasjon for å ivareta dette i byen vår her oppe i nord. Samtidig har vi store, fine frøførende spisslønn i Harstad som trives godt her på kanten av sin nordlige utbredelse når den får gode vekstforhold. Slik den som brer seg ut over Storgata oppe i Generalhagen. Den er som en portal til sentrum. Det er alltid en stor glede å gå forbi den.
Det vi ser fra det lille, gode byrommet Rikard Kaarbøs plass, er at folk ønsker å oppholde seg der de får sol og le og får sitte ned og gjerne få servering mens kjenninger kommer forbi. Busstasjonen har også en slik lun sørvegg mot nordlige vinder. Det vil bli lett å stikke innom eller sette seg ned her.
Vi skal ikke lenger rive bygg som er godt brukbare og som raskt kan settes i bruk. Vi har nå fått flere hundre nye leiligheter i sentrum der for det meste seniorer har flyttet inn. Der er mye ensomhet også blant eldre og folk som bor alene etter at partneren faller fra. Dette bygget vil passe godt som et aktivitetshus for eldre som kan treffes her og organisere aktiviteter. Det samme gjelder unge som mangler gode plasser å treffes på kveldstid.
Samarbeide mellom eldre og unge er også givende for begge parter. Mental helse har gående et pilotprosjekt som heter Headspace Norge. En møteplass for unge. 30 byer i Danmark har slike hus. De har også et program som heter Senior Arena. Dette er noe flere kommuner har gått inn i. Kommunen stiller arealet og Mental Helse driver stedet sammen med ungdom og eldre.
Byrommet mot riksveien på nordsida av Busstasjonen er en plass som også kunne egne seg til skatere som kan finne sin plass her sammen med tilbudet i Busstasjonen. Her er lite boliger og arealet vil bli skjermet av et nytt bibliotek. Nye boliger i Byhagen er bygd med skjerma uteplasser/verandaer og vinduer som skal håndtere støy fra en slik aktivitet. Så vi skal ikke bekymre oss for støy fra skaterne. De vil live opp sentrum.
Det viktige er at vi akkurat nå har denne tomta mot sjøen tilgjengelig, og byen kan dedikere den til en viktig samfunnsfunksjon som vi trenger; et nytt bibliotek. Om det kommer innen fem eller femten år så må ikke tomten utvikles eller nyttes slik at det står i veien for et nytt bibliotek når tida er der for bygging.