Skrevet av: Frank Moen, besøkende i Øyriket.

Verdens finaste plass e nu blitt så farlig at det knapt kan bo folk der. Vi har jo lurt på det lenge, men nå har den nye, fine bykommunen førrtælt oss det på fint skrivepapir. Vi har levd i vanntro siden vikingan hadde friller i Fenes, og alle har hittil overlevd, og klart sæ fint til nå.

Nu prøve noen å få seg ei ny lita tomt å bygge på, men aille plassan ligg 99,9 meter fra flomålet og det farlige havet, og så e vi innafor nåkkka som hete strandsone. Vi trur det e på Leira der vi som barn har stått vøa på floa og bada i lunka vatn. Der segla vi med hollebåta, plukka skjell, fanga stingsild med hendern, hoppa på steinan og seila på isflak.

Nu e det fare for at nåkken turista skal komme vandranes å se sæ rundt, og dæm skal ikkje kunne se nye hus, bærre de eksotiske gamle som står tomme. Den gode gamle kommunen våres hadde laga tell oss et nydelig beligganes byggefelt klart med vann, kloakk, vei og inntegna tomtene så fint på kart klar tell bruk, men tomten e hemmelig, og kommunen vil ikkje vite om dem.

Det kan jo innrømmes at de ligg litt flatt og e farlig førr sørpeskred, så den nye kloke kommunen vil lage et nytt byggefelt oppunder Heia. Der e det ikkje så farlig, bærre et lite snøskred og nåkken steina fra fjellet som kan træffe oss i hauet.

Vi har førrskrækka fått vite at i Fenes e det fare førr leirskred, jordskred, steinskred, jordskjelv eller at stormfloa kan kom å ta oss med vinden og hiv oss på havet. Alt kjæm fram på fint papir korr det står beskreven om LNE-område (landbruk, natur og elg-område). I tilleggsplanan dæmmes står det om FFF-område. Det har vi tolka som fy–f.-Fenes. Så har dæm føyd tell en R for rein. Trur dæm ikkje vi vaske oss.

Vi kan ikkje skjønne nåkka lenger. Forfedran våres har på dugnad bygd tell oss ungdomshus, djupvannskai, skole, vannverk med ledning til Sandsøy, og strækt lysledninger så vi kunne få varma opp husan og se lyset. Dæm sa ikkje nåkka om korr farlig vi hadde det, men nu e alle dæm dø.

Vi kan ikkje lage vei så vi kjæm borti græsstråan heller, førr de skal vi sende ut i verden tell nån som treng meir mat enn oss, så nu høste vi bærre veigrøften tell oss sjøll.

Alle uttaførr bygda vår har visst om korr farlig det e i Fenes, men ingen har førrtælt oss det før den nye kommunen nu har gjort oss oppmerksom. Nu førrstår vi kofførr aille kjøre så fort de klare gjennom Fenes.

Det e nån hyttefolk som har prøvd å prøvebo i bygda. Dæm så den mikroskopiske skrifta på nykommunens skrivepapir: «Attraktiv hele livet». Nu har dæm fått beskjed fra kommunen at de kun e interessert i skattepængan dæmmes.

I den store katastrofen som skal komme, blir dæm ståanes igjæn på den finaste badestranda i Fenes (Båtvika). Kommunen vil komme med helikopter som kun tar med sæ de fastboende, og de blir frakta tell et trygt sted i Harstad, på kaikanten. Kommunen skal nu bruke eget skrivepapir til Fenes-folket, korr det skal stå: «Attraktiv etter livet», fordi vi har så fine kirkegårder, og slagordet skal stå med stor skrift.