"Det er all grunn til å trekke i tvil hvorvidt harstadværingen har det som skal til"

Ambisjonen er god, og mye ligger til rette for at målet er innenfor rekkevidde. Og med veipakke Harstad vil enda flere brikker i et omfattende miljøpuslespill falle på plass. Men skal byen ved Vågsfjorden sette seg så hårete miljømål, fordrer det mer enn gang- og sykkelstier og et bedre kollektivtilbud. Dette er incitamenter av liten og ingen verdi dersom viljen og de rette holdningene ikke er til stede hos den enkelte innbygger.

Per i dag er det all grunn til å trekke i tvil hvorvidt harstadværingen har det som skal til for å oppfylle klimavennenes drøm. Motstanden mot en miljøfokusert veipakke, en kollektivbruk på beskjedent nivå og utallige eksempler på forsøpling i by og på land, er noen få av mange eksempler som viser at vi har en lang vei å gå. Det faktum at fjernvarmeanlegget på Hjellholmen har resultert i avskaffelse av flere foruresende oljekjeler, har også i stor grad blitt overskygget av en utbredt irritasjon over en helt nødvendig gravevirksomhet i og utenfor bysentrum. Det er et tankekors i en by som i bunn og grunn ønsker å framstå som miljøvennlig.

Dersom Harstad vil bli en miljøby, vil det unektelig stille krav til reduksjon i klimagassutslippene. Dette vil igjen måtte bety at vi i langt større grad må være villig til å gå, sykle eller ta buss til og fra jobb. Med ulike tiltak som parkeringsrestriksjoner, gateutforming og handels- og servicetilbud, må det legges til rette for endring av adferd og holdninger.

Dette er noe man er nødt til å ta hensyn til i det pågående arbeidet med sentrumsplanen. Her må kommunen tenke helhetlig og ha flere tanker i hodet samtidig. Folk må kunne bo og trives i byen, samtidig som det legges til rette for at næringslivet skal kunne utvikle seg på en god måte. Forslaget om å gjøre Storgata til en miljøgate for busser, syklende og gående er i utgangspunktet en god idé, gitt at det tilfredsstiller disse kravene. I tillegg må vi kunne høste en miljøgevinst.

Mye ligger allerede til rette for at Harstad kan bli en miljøby. Byen er kompakt, og flere tusen innbyggere bor slik til at de ikke er avhengig av bil for å komme seg inn til byen. I sentrumsnære områder er det også ledige areal som kan brukes til bolig- og næringsformål, og etablering av flere grønne lunger bør heller ikke by på store utfordringer.

Men dette alene er ikke nok. Det må supleres med vilje og holdninger. Det er et ansvar som tilligger oss innbyggere.