LESERINNLEGG:

HT publiserte 24. oktober 2017 artiklene ”Oppdretts-riket anlegg for anlegg”. Her presenteres et kart over de 52 oppdrettsanleggene i regionen, intervjuer med eiere og pressekontakt og beskrivelse av anleggenes betydning for regionen.

Skjønnmaling

Artiklene er overfladiske og fremstår som en glorifisering av bedriftene. Journalisten greier det kunststykket å ikke komme inn på de negative sider for miljø og samfunn som oppdretterne sliter med. I forbifarten nevnes at en oppdretter har vært borti utfordringer med lus, ellers er alt en solskinnshistorie med bare positive sider. Artikkelen føyer seg inn i Harstad Tidendes tradisjon, det må for all del ikke skrives noe negativt om oppdrettsnæringen. Jeg har tidligere skrevet at HT må være den eneste kystavis som meg bekjent ikke har hatt en eneste artikkel skrevet av avisens journalister som beskriver noe negativt om oppdrettsnæringen. Alle kritiske innlegg har vært leserinnlegg. Kanskje avisen prøver å sette en slags rekord?

Andre aviser

Det kan umulig ha gått redaksjonen hus forbi at en rekke av landets aviser har hatt serier av artikler om de negative sidene ved lakseoppdrett. VG, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og i det siste også Morgenbladet har hatt store oppslag både om miljøproblemer, forskningsjuks og mobbing av de som våger å skrive noe negativt. Det har også pågått en stor debatt i Narvikområdet om etablering av anlegg i Ofotfjorden i tillegg til at Nordlys og Bladet Vesterålen har hatt en rekke artikler om emnet. Så hva er hensikten med å presentere et glansbilde for leserne av en næring som i virkeligheten har alvorlige problemer selv om pengene strømmer inn? Tror journalisten at leserne er dumme?

Utslipp

Regionen er tettpakket av anlegg som definitivt er med på de enorme utslippene som enten blir liggende under merdene eller ført til et annet sted av havstrømmene. Årlig brukes 1100 tonn kobberimpregnering fra nøtene, 4 – 6 ganger mer enn fra bunnstoff fra fritidsbåter før dette ble forbudt på 80-tallet. Nitrogen og fosfor i slike mengder at det tilsvarer utslipp fra tre ganger Norges befolkning eller som om all husdyrmøkka skulle gå urenset ut i fjordene. Som om ikke dette var nok, brukes 32 000 tonn (du leste riktig, tonn) hydrogenperoksid og ca ni tonn flubenzuroner som er meget farlig for alle skalldyr. Leserne av HT ville sikkert ha interesse av å få vite hvor mye av disse utslippene som havner i våre omgivelser, ikke bare å høre om at man har hatt litt problemer med lakselus.

Fiskehelse

Også fisk er omfattet av dyrevelferdsloven. Det skulle man ikke tro når man får vite at 20 prosent (hver femte fisk) svarende til over femti millioner fisk dør i merdene før de blir slaktet. Årsaken er ofte skader etter behandling mot lakselus der fisken pumpes opp i brønnbåter der de utsettes for giftige stoffer, varmebehandling eller annen avlusing som fisken ikke tåler. Mattilsynet uttaler at fiskehelsen er bra i området, men hva betyr det? Kan vi få tall for dødeligheten? Og hva ville Mattilsynet si hvis hver femte sau eller ku døde i norske fjøs?

For en tid siden skrev redaktør Kjell Rune Henriksen i et tilsvar til meg at han ikke var fornøyd med avisens dekning av oppdrettsnæringen. Han bør være enda mindre fornøyd etter disse artiklene.