LESERINNLEGG:

Debatten om navnet på den nye fylkeskommunen i nord er viktig å ta. Men enda viktigere er diskusjonen om hvordan vi sammen kan ta enda bedre grep for vår felles framtid.

Nordlys hadde sist uke et oppslag der over 50 personer sa sin mening om navnevalg. Mange ulike forslag ble løftet fram. Et av forslagene som nevnes i flere omganger er det samme som fylkesrådet i Troms har foreslått, nemlig Troms og Finnmark Fylkeskommune. Forslaget får tommel opp på lederplass i både Altaposten, Harstad Tidende, Folkebladet og Framtid i Nord for å nevne noen. I Altaposten skriver man bl.a. at «det må være fullt lov å identifisere seg som det ene eller det andre, selv om fylkeskommunen har fått et nytt og likevektig navn.»                                                      Det budskapet vil jeg støtte opp om.

Selve sammenslåingsprosessen og fremtiden til fylkeskommunen er det også mange meninger om. Avisa Ságat framfører på lederplass 13.oktober et budskap om at vi som politisk ledelse i fylkene burde bruke kreftene på å motarbeide vedtaket Stortinget gjorde. Dette vil jeg advare mot. Hvis vi ikke bruker kreftene våre på å forberede oss på framtiden, risikerer vi å bli stående igjen på perrongen mens samfunnsprosessene i de andre regionene går ifra oss.

Enten man snakker om landsdelene, regionene eller fylkene - vår videre vei er ene og alene avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse for at vi skal få utvikling i små og store lokalsamfunn. Å bruke krefter på de gale tingene kan bli kostbart. Det er en enorm forskjell på å ha et rykte som en positiv region med muligheter og framtidstro, eller å ha et rykte som en region som har fokuset bakover eller på indre stridigheter. Ettersom vi har svært lav arbeidsledighet, er vi helt avhengig av at noen ønsker å flytte hit hvis vi skal få til videre utvikling.

Jeg er og uenig med professor Ragnar Elias Nilsen som skriver om kompetanse i Vesterålen Blad samme dag. Selvfølgelig mener jeg at kompetanse ikke ene og alene handler om arbeidsplasser som krever høyere utdanning, slik Nilsen hevder at jeg gjør. Fylkeskommunen er ikke til for seg selv – den er til for samfunnet og samfunnene rundt seg. Den skal levere tjenester, ja – men den skal også vise vei og legge til rette for nettopp den næringsveksten både Nilsen og jeg er opptatt av. Vi må sørge for at flere bedrifter og gründere kan etablere seg og blomstre.

Det er jo nettopp dette flertallet i kommunalkomiteen (bestående av Høyre, FrP, KrF og Venstre) påpeker, når de sier at «det er behov for en regionreform som resulterer i større og sterkere regionale folkevalgte enheter som kan ta et større ansvar for samfunnsutviklingen i sin region. Flertallet legger til grunn at de nye regionene vil kunne påta seg flere oppgaver som hittil har tilfalt staten og/eller fylkesmannen.»

Dette er noe av mandatet som et ekspertutvalg satt ned av regjeringen jobber ut ifra. De skal jobbe frem forslag til flere oppgaver som kan overføres til fylkeskommunene, og det er allerede klart at det nye fylket i nord vil stå i en særstilling i Nordområdespørsmål og i forholdet til Russland.

Oppgaveutvalgets forslag skal være klart 1.februar 2018. Fylkeskommunene jobber selvfølgelig tett opp mot utvalget, og har sendt over flere forslag til oppgaver og ansvar vi mener bør overføres. Vi er spente på resultatet av utvalgets arbeid, og vi vil være en tydelig stemme i debatten før Stortinget skal gjøre sine vedtak.

Fylkestingene i Troms og Finnmark skal samles i Kirkenes 31.oktober.

Prosessen reguleres av Inndelingsloven - derfor er det navnevalg, antall representanter i det nye fylkestinget, og arbeidet til Fellesnemnda (som skal styre det videre arbeidet) som er tema for det første møtet.

Etter hvert vil det bli nedsatt mange titalls arbeidsgrupper som skal jobbe fram forslag innenfor en rekke praktiske, organisatoriske og faglige tema som må håndteres.

Det er bare UITs fusjon med høgskolene i nord for noen år siden som i størrelse og omfang kan sammenlignes med den prosessen vi nå er på tur inn i. Om lag 3300 personer som i dag jobber i to forskjellige organisasjoner, skal om 26 måneder -1.januar 2020, være ansatt i en helt ny organisasjon som i dag ikke eksisterer.

Selv om navnediskusjonen kan hende vil følge oss i lang tid fremover, så håper jeg at enda flere velger å se fremover. Framtiden for det som i dag er Troms og Finnmark handler ikke bare om hvem som sitter hvor på kontorene sine i Vadsø og Tromsø. Det handler mye mer om hvordan vi sammen kan bidra til utvikling av bolyst og tilhørighet i Skånland, Alta, Nordkjosbotn, Lakselv, Gryllefjord, Tana bru, Storslett, Kautokeino, og alle de andre små og store stedene i hele det nye fylket.