Dannelsesoppdraget

PARADOKS: Ser vi igjennom fingrene med at barna alltid velger de samme vennene på lekseplassen, på skoleveien eller hjemme – mens noen alltid blir stående utenfor alene? spør forfatteren av innlegget. Illustrasjonsfoto

- Vi foreldre må ta vår del av jobben.

LESERINNLEGG:

Skolen har et dannelsesoppdrag. Sammen med foreldrene spiller den en viktig rolle i hvilke verdier barna våre lærer, preges av og tar med seg videre i livet. Å fremme verdier som vennskap og inkludering er en stor jobb som krever innsats fra mange. Vi foreldre må ta vår del av jobben.

På årets toppmøte som Kunnskapsdepartementet arrangerte for utdanningssektoren 1. september, ble flere sider ved skolens dannelsesoppdrag løftet. Temaet var polarisering og ekstremisme.

Utenforskap var et stikkord som gikk igjen. Det er et ord vi ofte også hører når det snakkes om frafall i videregående skole, arbeidsledighet, helseproblematikk og ensomhet blant unge.

I sitt innlegg la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vekt på at mangfold er en verdi i norsk skole som det skal være et stort rom for. Han mente dette mangfoldet blir større og større på skolene og i klasserommene.

Skolen som kulturbærer

Skolen er en viktig kulturbærer i Norge, noe som også gjenspeiles i ny overordnet del av læreplanen, som regnes som skolens ”grunnlov”, sa Isaksen. Den skal være et slags kompass for skolens verdisyn, der tema som demokrati, menneskeverd, medvirkning, kritisk tenking og kildekritikk står sentralt.

Det stilles store krav til de ansatte på skolen om både å lære barna våre fagkunnskap, tilpasse opplæringen, fremme trivsel og helse, men også bidra til oppdragelsen. Å gjøre dem til ”dugandes mennesker”.

Forbilder

Så var det oss foreldre. Jeg mener vi har et veldig stort ansvar for å støtte opp om skolens totaloppdrag – både med tanke på dannelse og utdannelse. For å ta det siste først, trenger våre barn jevnlig støtte og oppmuntring til skolegang og lekser. Forskning viser at det er svært viktig for både trivsel og læring at foreldre bryr seg om skolen.

Alt vi snakker om rundt middagsbordet, på skoleveien, i hentesituasjoner eller på foreldremøter, betyr like mye. Det er her våre holdninger og verdier blir formidlet – og plukket opp svært raskt – av våre håpefulle.

Snakker vi negativt om naboen eller læreren? Lar vi det passere at barna hevder en kompis er dum? Ser vi igjennom fingrene med at barna alltid velger de samme vennene på lekseplassen, på skoleveien eller hjemme – mens noen alltid blir stående utenfor alene?

Å tilhøre et fellesskap

Vår viktigste jobb som foreldre er å lære barna våre at ikke alle mennesker er like, men at alle er like mye verdt.

Alle i en klasse hverken kan eller skal nødvendigvis bli bestevenner. Barn er forskjellige og har ulike sosiale behov. Men alle barn skal oppleve å høre til i et felleskap der de er inkludert, betyr noe for de andre og føler seg trygge.

Skolen og foreldrene må samarbeid om inkludering og et godt klassemiljø. Sammen må vi finne gode rutiner for bursdags- og halloweenfester, turer og andre sosiale tiltak. Her må de voksne ta ansvar og bestemme. Ingen skal bli stående uten invitasjon i hånda eller sekken. Ingen skal oppleve å bli holdt utenfor. Heller ikke foreldre.

Ofte kan små enkle grep, som å få låne gratis lokale på SFO eller skolen, være det

utslagsgivende for en vellykket klasse- eller bursdagsfest.

Dette er for øvrig et ypperlig tema for foreldremøter – en arena som er viktig og nødvendig både for å bli bedre kjent som foreldregruppe og for samarbeidet med skolen.

Hverdagsinkludering

Med den nye mobbelovgivningen fra 1. august er det tydeliggjort at alle elever har rett til et godt og trygt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er skolens ansvar, men det er ingen tvil om at vi foreldre også må på banen.

Til skolestart lagde FUG en tipsplakat om godt skolemiljø og inkludering som alle skolene har fått. Den tar opp mye av det som er skrevet over.

Hverdagsinkludering starter med oss selv. Barna gjør og sier det vi gjør og sier. Snakk med barnet ditt og andre foreldre om mobbing, inkludering, nettvett og det å være grei, og handle deretter: Ta initiativ, vær raus, finn på ting med andre og inviter nye elever og foreldre inn i fellesskapet.

Å hindre utenforskap er et felles ansvar. Lykkes vi med det, kan vi motvirke at unge søker seg inn i grupper eller sosiale fellesskap som er uheldige med tanke på ekstreme holdninger, kriminell adferd etc. Vi foreldre må ta vår del av dette ansvaret fra barna er små.

Mer å lese på ht.no:
Leses nå:
Nyheter

Lederen:

Venstre tar valget

En eventuell trepartiregjering vil få indre spenninger som ikke skal undervurderes.

Lederen:

Rapport uten verdi

Det må være legitimt å stille spørsmål om respondentenes kunnskap om egen by.

Roper varsku om skolen:

Må man velge mellom å ha vondt i hodet eller fryse?

- Andre ting blir prioritert, men skolen er det viktigste, sier elev Emma Sannes Melå.

Om potetplanten og «grønne og giftige poteter»

- Grønne poteter skal ikke selges og som hovedregel heller ikke brukes.

Krav til de nye hurtigbåtene

Inngår bedre pasienttransport i Troms Fylkeskommunes krav til båtene?

Asbjørn ble reddet mens "Ylva" herjet:

Takker luftens helter for livet

HIL har styrket klubbledelsen

Ei kvinne og sju menn leder HIL fram mot årsmøtet i februar.

Du avgjør hvem som får idrettsprisen

Fem kandidater kjemper om idrettsprisen. Du bestemmer hvem.

– Åsegarden er perfekt for flerbruk

Lanserer idé om nytt lokalt Idretts-Mekka

– Idretten er utålmodig

Idrettsrådet ber Harstad kommune om å få opp farten.

130 år - 130 historier:

Fikk tilbud om å bli proff

Han startet sin karriere på HIL. Nå er han tilbake.