LESERINNLEGG:

Omfanget av sultkatastrofen i Øst-Afrika og Jemen er enorm. Den rammer i dag seks ganger så mange som Norges befolkning. Barn må gå dager, kanskje uker uten mat og vann. 1, 5 million barn er kritisk underernærte og står i fare for å dø av sult. Nesten alle dyra er døde, familier må flykte i ukevis – ofte i områder helt uten veisystem. Det er intens varme og tørke.

Mange vil mene at det er en norsk verdi å hjelpe de som har mye mindre enn oss. Og mange har allerede bidratt. Røde Kors har gjort mye, men vi er nødt til å gjøre mer. Mye mer.

Et stort og farlig arbeid

Tallet på dem som er rammet er nå oppe i 30 millioner mennesker – og det øker. Pengene hver og én av oss gir går direkte til nødhjelpsarbeidet, og Røde Kors er i alle landene der sultkatastrofen er et faktum.

Livreddende

I Somalia har 1.146.000 mennesker hittil fått hjelp fra Røde Kors og 21.096 underernærte barn har fått livreddende behandling. I tillegg har 260.000 mennesker fått kontantutbetalinger og dermed støtte til å kjøpe mat på det lokale markedet.

I Sør-Sudan har Røde Kors gitt helsehjelp og delt ut matrasjoner. I flyktningleirer nord i Uganda bor det nå 800.000 flyktninger fra Sør-Sudan, 270.000 av disse har ankommet de siste ti månedene. Røde Kors sørger for helsehjelp, tilgang til rent vann og sanitæranlegg i fire av disse leirene. Våre vanningeniører reparerer brønner og vanninstallasjoner i områder hvor tilgang er vanskelig for andre organisasjoner. Vi deler ut såkorn, jordbruksutstyr og fiskeutstyr for å gi mennesker en økt mulighet til å klare seg gjennom vanskelige perioder. I enkelte områder er tilgang for humanitære organisasjoner en utfordring på grunn av vold. Sykehus og klinikker får utstyr og medisiner for å kunne behandle syke og skadde.

Likevel er gapet mellom behovene og ressursene vi har fortsatt for stort, tross den enorme innsatsen til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), FN og andre nødhjelpsorganisasjoner. I lys av de store tallene og omfanget kan man spørre seg hvordan det kan være så øredøvende stille om katastrofen i norske medier – en katastrofe som rammer så uendelig mange?

Samme jordklode

Siden vi lever på samme jordklode, er det fristende å sette det opp mot hva det koster å redde et lite menneskeliv i Somalia, Sør-Sudan eller Jemen. Ikke misforstå, det er viktig med velferd, helse, sykehus og skole her i landet vårt. Men jeg mener at det er min plikt å si ifra om den stille katastrofen som rammer 30 millioner av våre medmennesker. For 250 kroner kan et underernært barn få behandling i 11 uker eller 78 (!) personer kan få rent vann i én måned. For 350 kroner kan et barn få behandling helt til det er friskt.

Ingen motsetning

Også vi i Røde Kors følger diskusjonene om helseprioriteringer, veifinansieringer og skole. De er viktige. Åpenhet og diskusjon, det er slikt som sikrer et demokrati. Samtidig får vi inn sterke rapporter fra våre delegater og frivillige på oppdrag i land i Øst-Afrika og Jemen. De ser desperate foreldre som koker blader de finner til barna sine for å overleve.

Mødre som har måttet ta det umenneskelige valget om å legge fra seg sitt nyfødte barn i veikanten, for å kunne flykte med sine to andre. I Sør-Sudan, der det i store deler av landet ikke er veier å kjøre på, flykter med det lille de har fra overfall, voldtekter og massakre.

Røde Kors prioriterer å dekke humanitære behov der andre organisasjoner ikke jobber. Vi ønsker nå å trappe opp innsatsen ytterligere.

Behovet er enormt. Vi må gjøre mer. Derfor har vi en innsamlingsaksjon lørdag 16. september til sultkatastrofen i Øst-Afrika. Bli med på dugnaden som redder liv. Vi har ingen tid å miste.