LESERINNLEGG:

Stortingsvalget er for bygningsarbeidere et valg mellom faste stillinger, eller fortsatt utvikling mot et løsarbeidersamfunn. For å endre kurs trenger vi et forbud mot innleie fra bemanningsbyrå på byggeplasser.

Som tidligere rørlegger og nå ansatt i Fellesforbundet har jeg fulgt utviklingen fra orkesterplass. Innleie handler ikke om “å ta toppene” lengre, i dag er det blitt en ny forretningsmodell for å snike seg unna oppsigelsestid, permitteringslønn og pensjon. De råeste aktørene tjener også godt på sosial dumping. Taperne i ny-modellen ender ofte opp hos Fellesforbundet med lua bokstavelig talt i hånda, og en bønn om hjelp til å få utbetalt lønn, overtid eller feriepenger. Eller når det har vært virkelig ille, hjelp til å avslutte arbeidsforholdet (fleksibiliteten er mest for arbeidsgiver, det er gjerne ikke like lett for arbeidstaker å slutte).

Beviset på unnaluringen finner vi i den vanligste ansettelsesformen: “Fast ansatt uten garantilønn” - Å kalle dette noe annet enn løsarbeider-kontrakter er nytale av Orwellianske dimensjoner, noe tingretten har sagt seg enig i. Ikke det at man bryr seg nevneverdig om domstolene. Byråene fortsetter som før og regjeringen trår også støttende til. Ved hjelp av mer nytale i en lovendring vil man unngå flere slike “uheldige” dommer. Høyre og FRP tør ikke å si høyt at man ønsker å fjerne stillingsvernet, men ved å velsigne denne ansettelsesformen oppnår man langt på vei det samme.

Allerede i 2011 var de 6 største vikarbyråene i hovedstaden blitt dobbelt så store som de 6 største entreprenørene, og noen har nå knapt en eneste egen fagarbeider i sving. I lokale Nordnorske bedrifter er det for lengst blitt normalt at halve staben er løsarbeidere og ettersom narrativet om innleie som supplement raknet er NHO Service i gang med en ny fortelling. Byråene hjelper nå arbeidsledige over i fast jobb får vi høre, men sannheten er at for det meste gjelder det de med høyere utdanning. I yrker med mindre krav til formell utdanning blir mange i stedet låst fast i midlertidighet. Forretningsideen til byråene er jo å leie ut, og sauen kan som kjent klippes flere ganger, men slaktes bare en gang. For ordens skyld, jeg betviler ikke at konsulenter i byråene oppriktig tror på historien om et godt og viktig samfunnsoppdrag, men det er på tide å erkjenne at keiseren mangler klær. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Forbud er radikalt, men det meste er nå prøvd, så hvilket valg har vi? Det er snart umulig å konkurrere med fast ansatte. NHOs Byggmesterforbundet har sett den dramatiske endringen av statusen og rekrutteringen til bransjen og mener også at vi trenger forbud. Det finnes jo ikke lærlinger i vikarbyråene så om få år er fagarbeideren historie om intet gjøres. Osloskolen maktet ikke frembringe mer enn 5 tømrerlærlinger i år.

Argumentene imot et forbud kommer neppe til å være mange, men til gjengjeld vil de være høylytte. Det er gode penger å tjene på “å trø arbeidsfolk i pængboka”. Jeg regner med å bli beskyldt for å prate for egen syk mor, og det vil sikkert hevdes at tusenvis av innleide kastes ut i arbeidsledighet (Omsorgen som utvises i det offentlige ordskifte er ofte rent rørende, pipa får dog fort en annen låt når arbeidsgiveransvaret skal plasseres).

Hva angår det første så erklærer jeg meg skyldig etter tiltale, men det er ikke bare min mor det gjelder. I Norge er bygningsarbeiderne del av en relativt stor middelklasse, som med sitt skattegrunnlag og kjøpekraft bærer velferdsstaten vår. Ender vi opp, som i mange andre land, med “working poor” i stedet vil det få konsekvenser for både offentlige budsjetter og privat næringsliv. Pengene bedriftene “sparer” må gjerne også erstattes av sosialhjelp om folk ender opp sulten på gata, så regninga havner fort hos deg og meg via skatteseddelen.

Arbeidsledigheten derimot avgjøres av loven om tilbud og etterspørsel, ikke om man er fast ansatt eller løsarbeider. Forskjellen ligger i at fast ansatte vil ha rett på permitteringslønn neste gang markedet svinger. Og de innleide er jo allerede på byggeplassene, så det burde være enkelt å få på plass nye arbeidskontrakter med bedriften de faktisk utfører arbeid for. Det kan selvsagt vise seg at noen er blitt svindlet og underbetalt, men det må vel uansett tas tak i? Hovedproblemet er nemlig ikke arbeidsinnvandrerne, om noen skulle tro vi er på et korstog mot polakker, det er vilkårene de arbeider under som er problemet. Ei heller er dette et spørsmål om EØS. Tyskland har allerede innført forbud mot bemanningsbyrå på byggeplasser, så forbud vil være mulig innenfor EU-retten.

Et forbud alene vil forresten ikke være nok. Adgangen til midlertidige ansettelser må samtidig strammes inn og byggebransjens desidert største kunde, det offentlige, må begynne å stille krav om ordnede forhold; om at det tas inn lærlinger; og om at det betales skatt. Og kanskje viktigst, vi bygningsarbeidere kan ikke lenger akseptere et B-lag med dårligere vilkår. Rettighetene må være lik, uavhengig av hvilket pass arbeiderne har. Det vil aldri bli nok inspektører i arbeidstilsynet, så vi må selv organisere oss å kreve likebehandling på våre byggeplasser.

Mandag stemmer jeg rødgrønt, slik at faste ansettelser blir hovedregelen i virkeligheten også, ikke bare i festtaler. Og jeg håper du gjør det samme. Om lønna uteblir er det nemlig liten trøst i en tier om dagen i skattelette, og de samme aktører (noen råere enn andre) som langt på vei har slukt byggebransjen kaster nå sultne blikk på resten av arbeidslivet vårt.

Valget blir jevnt, din stemme kan avgjøre! Godt valg!