LESERINNLEGG:

Innenfor nesten hver eneste stortingsperiode kommer det en ny læreplan, men ikke denne gang. I stedet for konstruere nok en ny læreplan, fikk Høyres kunnskapsminister, Torbjørn Røed Isachsen, vedtatt at Lærerhøyskolene skulle heve inntakskravet for studentene, kreve etterutdanning av lærere som underviser i kjernefagene norsk, engelsk, matematikk,- samt at lærerutdanninga skulle vare i fem år og lede til en mastergrad. Og på den måten punkterte kunnskapsministeren det gamle læreryrket og avlivet allmennlæreren.  Matte- og kjendislærer Håvard Tjora svarer kunnskapsministeren i en kronikk: «Å forenkle det kjempekomplekse bildet av hva som er problematisk i skolen, med at lærerne er for dårlige, det er en hån mot hele standen. Det er en real spyttklyse i ansiktet på dem som har brukt yrkeslivet sitt på å få allerede tusenvis av barn helskinnet gjennom matematikken og skoleløpet.»

Pedagogisk ruin

De nye faglærerne kommer ut av lærerskolen med styrket kompetanse i to-tre fag (pluss pedagogikk), men mangler breddekunnskap og er lite brukbare som vikarer i andre fag, ei heller som kontaktlærere i barneskolen. Den trygge tilværelsen som bygger på relasjonen mellom lærer – elev blir ikke ivaretatt. Kravet om fagkompetanse kaster skygge over både klasseledelse og relasjonskompetanse, noe den gamle lærerutdanninga la vekt på. Dette betyr ikke at faglig kompetanse på masternivå ikke er anvendelig, bare at utdanninga i dag er for snever og ikke ivaretar hele skolehverdagen de små- og unge, vårt arvegods. Håvard Tjora, nok en gang: «Da jeg bestemte meg for å bli lærer, var det fordi jeg ville jobbe med mennesker – det er få andre yrker du kommer tettere på mennesker over tid enn som lærer. Vi husker alle sammen ulike lærere vi har hatt på godt og vondt. På lærerskolen ble vi bedt om å spre fagkompetansen vår, slik at vi kunne undervise i flest mulige fag. Jeg tok norsk, matematikk, musikk, idrett, naturfag, samfunnsfag og religion. Skolens oppgaver har også vokst vanvittig. Og det som før var et samfunnsansvar, har nå blitt et læreransvar.»

Økonomisk  ruin

Færre kommer inn på lærerhøyskolen på grunn av det høye inntakskravet (min. kar. fire i matte), etterutdanning fremkaller permisjoner og den nye masterutdanninga tar fem år. Skolen mister i realiteten et helt årskull med utdannede lærere. Ei masterutdanning (lektor) utgjør også en betydelig lønnsforskjell, inntil 20% mer enn en adjunkt, noe som betyr høyere lønnskostnader for skolene. Og etter som nye lærere har høy, men begrenset kompetanse, vil denne nye satsinga til Torbjørn Røed Isachsen kreve flere lærere. Men hvordan skal kommunene få råd til å ansette alle disse nye mastergrad studentene i 100% stillinger? De fleste kommunene, spesielt de små, sliter allerede med å levere gode rammer for skolene sine. Så da blir det i realiteten færre lærere i større klasserom, det motsatte av satsinga på «større lærertetthet». Et siste scenario er at masterstudentene, på grunn av økonomi og utfordringer, flykter oppover i skoleverket, til videregående skole og høyskoler. Kanskje allmennlærere med bred fagkompetanse, relasjonskompetanse og blikk for klasseledelse allikevel er det beste alternativet for den norske grunnskolen?

Her kan du lese kunnskapsministerens tilsvar til Ketil Stokkan.