LESERINNLEGG: Politikk og respekt

I min verden er det fullt mulig å respektere politisk annerledestenkende. Det kreves imidlertid at man kvalifiserer seg for slik respekt.

I hele valgkamp-perioden har Martin Henriksen (Ap) pøst på med oppramsinger av hva Ap vil – en rekke satsinger som betegnende nok ikke var på sakslista under 8 års flertallsregjering.

Hvorfor ville man eksempelvis ikke vedlikeholde veinettet den gang da statlige inntekter var formidable og hvorfor ville man redusere pensjonistenes økonomi?

Hva Henriksen enn vil eller for den saks skyld hva Ap vil denne gang er imidlertid løst og uforpliktende formulert – tåkelagt og enkelt å bortforklare i ettertid. «Omtalen» av H/Frp derimot – er tydelig.

– Hvordan skal man feste lit til et parti som helt til topps, respektløst beskylder annerledestenkende for å skape et kaldt samfunn med ondskapsfulle motiver mot medmennesker?

– Hvordan skal man kunne respektere et parti som sprer usannheter og sverting? Er dette den sosialdemokratiske ånd.

– Hvordan skal man feste lit til et parti som vil ha sugerør inn i folks bankkonti?

Ja, økt skattetrykk gjør staten rikere – men bare med anledning til økte omfordelinger. Økt skattetrykk er ikke automatisk mer velferd, men gir bare staten mer penger å dosere tilbake til samfunnet etter eget skjønn – jf. Aps flertallsregjering 2005–2013.

Formuesskatt er ikke bare skatt på folks sparegriser. Formuesskatt rammer arbeidsgivere gjennom driftsbygninger og driftstilbehør som må til for at ansatte skal kunne gjøre sin jobb og sågar også for å lette arbeide og skape trivsel.

Formuesskatten må imidlertid ifølge Henriksen være der for å gjøre noen få søkkrike mennesker litt mindre søkkrike selv om den samtidig hemmer/dreper småbedrifter med oppsummert tusenvis av arbeidsplasser.

Fravær av formuesskatt gir økt økonomisk armslag i næringslivet, med påfølgende vekst i arbeidsplasser og lønnsomhet med ettertidig skattegevinst til fellesskapet. En vinn/vinn-sak.

Henriksens selvbestaltede forståelse av et velfungerende samfunn bør imidlertid ikke hindre han i å svare på følgende enkle spørsmål – stillet og sågar etterlyst i HT.

– Hvilke egne erfaringer fra arbeidslivet har Henriksen som arbeidstaker?

– Hvilke egne erfaringer fra arbeidslivet har Henriksen som arbeidsgiver – med krav om formuesskatt?

– Hvem kommer best ut økonomisk – en norskeid eller tilsvarende utenlandseid bedrift lokalisert i Norge – den ene med og den andre uten formuesskatt?

I stedet for svar får vi altså høre en oppramsinger av alt Heriksen og Ap vil. Da gjenstår bare en forklaring. Henriksen har ingen svar – men kanskje har han flere oppramsinger?