LESERINNLEGG:

Vi har alle kunnet merke oss at noen i denne valgkampen har hatt en tendens til å fremstille oljenæringa som et stort problem for Norge. Dette til tross for at denne næringa har bidratt til tusenvis av arbeidsplasser og viktig økonomi for å bygge ut vår felles velferd.

Jeg skal i dette innlegget ikke gå inn i debatten om hvor det skal åpnes for ny leting etter olje og gass, men jeg vil sette fokus på hva denne næringa har betydd for velferden og for utviklingen her i Norge.

La oss ta en liten titt på den økonomiske utviklingen i Norge de siste 40 årene og hva oljenæringa har betydd og betyr for de som bor i landet vårt i dag.

Jeg vil først berømme de fremsynte politikerne som gikk foran og som slo fast at olja og gassen er folkets eiendom og at verdiene av dette skal komme folket til gode. Det er jo ikke ukjent at det var krefter som ville overlate disse verdifulle ressursene til private, men en slik tanke vant heldigvis ikke fram.

Midt i syttiårene var Norge inne i en meget vanskelig økonomisk situasjon og det ble foretatt store opplån i utlandet. Samtidig var det et stort behov for å bygge ut viktige velferdstilbud for innbyggerne.

Statsbudsjettet for 1980 var på i underkant av 92 milliarder kroner. Dette budsjettet ble vedtatt med et underskudd på 19,5 milliarder kroner. Norge hadde da en statsgjeld til utlandet på over 30 milliarder kroner. Renter og avdrag på disse lånene utgjorde dette året ca. 6 milliarder kroner. I 2017 har vi et budsjett på ca. 1600 milliarder kroner og utenlandsgjelden er avløst av et fond på ca. 8000 milliarder kroner. Dette viser med all tydelighet at dette har vært en riktig politikk for Norge.

For meg virker det som om at partienes lyst til å bruke oljepenger øker i takt med deres motstand mot olje- og gassutvinning.

Jeg respekterer selvfølgelig at folk har andre meninger om dette enn meg og at klima- og miljødebatten skal stå sentralt, men jeg hadde forventet en debatt som kan skje på et realistisk grunnlag og som har historien i bunnen.

Den globale etterspørselen etter olje og gass er fortsatt svært stor. Hvorfor skal ikke Norge da kunne levere en liten andel av dette? Når vi samtidig vet at norsk olje- og gassproduksjon har minst utslipp av alle land som driver slik produksjon så synes jeg svaret er enkelt.