LESERINNLEGG:

Det er godt å se/lese at vi har en idrettskrets i Troms som er våken og på banen ovenfor partienes kandidater i fylket med tanke på bla idrettens vilkår og investeringsmidler til bygg av anlegg. Idrett og idrettslagene er en av de viktigste møtestedene i lokalmiljøene. Her møtes barn, unge og voksne med felles interesse og mål for å drive fysisk aktivitet, lavterskelstrim, trening og idrett.

Det er en selvfølge at alle barn og unge som ønsker det – skal få drive med idrett og trening. 100 000 norske barn vokser i dag opp i fattigdom, ifølge en rapport Bufdir la frem i mars i år. Det er en tredobling siden 2001. Dessverre faller mange barn utenfor idrettsmiljøene fordi foreldrenes pengebok ikke strekker til. Dyre treningsavgifter i klubbene er med på å ekskludere mange barn og unge fra å delta. De sosiale forskjellene forsterkes ytterligere, når det er snakk om deltagelse i organisert idrett og andre fritidsaktiviteter. Morgendagens helter er ikke lenger et begrep alle kan strekke seg mot. Senterpartiet er derfor opptatt av tiltak for å sikre at alle barn har mulighet til å delta i organisert idrett, fritidsaktiviteter osv, bla gjennom sosiale ordninger og direkte tilskudd til ulike prosjekter landet over.

I Harstad tok vi i Senterpartiet initiativet til å redusere halleien for aktiviteter rettet mot barn og unge. I utgangspunktet ønsker vi på sikt å fjerne halleien helt når det drives aktiviteter for barn og unge. Dette ble gjort med virkning fra i 2016. Vi håper og tror idrettslagene følger etter og reduserer treningsavgifter betydelig for alle aldersbestemte grupper. Dette er et godt tiltak for å inkludere flere barn til å drive idrett og være med i et sosialt og godt miljø etter skoletid.

God idrettspolitikk handler om mer enn bare fine ord om idrettens rolle i samfunnet. Det handler om vilkår og økonomi for bygg og vedlikehold av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Det handler om å stimulere til fortsatt stor dugnad og frivillighet i idretten. Det handler om å stimulere til økt fysisk aktivitet og helseforebygging. Det handler om å legge til rette for at alle som vil kan drive med fysisk aktivitet og idrett, på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Og ikke minst handler det om å vise et samfunnsmessig ansvar, både økonomiske og politisk, om at idretten har stor verdi i det norske samfunn.

Det er derfor viktig å styrke enerettsmodellen slik at inntektene gjennom spill og tipping tilfaller Norsk Tipping, og ikke går til utenlandske bettingselskaper, som i dag tapper det norske markedet og som igjen tapper norsk idrett for inntekter.

Gode rammevilkår er nødvendig for idretten over hele landet. Gode anlegg og treningsfasiliteter er viktige faktorer for å stimulere til økt fysisk aktivitet, motivere til at flere driver idrett, også på høyere nivå, og forebygge forfall i idretten blant ungdom. Bygg av nye anlegg og modernisering av eksisterende anlegg er like viktig for den organiserte idretten, som uorganisert idrett, fysisk aktivitet og helseforebygging. Tilrettelegging for lavterskelstiltak, utenom organisert idrett, eksempelvis turløyper, nærmiljøanlegg og ballbinger, er også en svært viktig del av en helhetlig idrettspolitikk.

I 2015 gikk 2663 millioner kroner av overskuddet fra Norsk Tipping til idrettsformål, og i fjor ble det fordelt 1245 millioner kroner til anlegg gjennom tilskuddsordningen. Senterpartiet var en pådriver for å endre tippenøkkelen, fra 47,9 % til 56 %, i forrige Stortingsperiode, og som nå gir effekt gjennom inneværende års budsjett. Dermed går mer av overskuddet til norsk idrett og anlegg. Til tross for økte midler til anlegg er etterslepet i utbetalingene av spillemidler til godkjente søknader lang, og underdekningen er betydelig. Det er gjennomsnitt ventetid på 2,4 år for utbetaling av spillemidler. Noe som gjør at idrettslag må skaffe mellomfinansiering i påvente av utbetaling av spillemidler.

Senterpartiet vil derfor forbedre ordningen med bygging av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og ballbinger, og ha et løft for å imøtekomme behovet for etterslepet. Vi ønsker å styrke kommuneøkonomien, slik at også kommunene kan bidra til at flere anlegg blir realisert, og at modernisering og vedlikehold av anleggene bedres betraktelig.