LESERINNLEGG:
Nå kan det virke som selv fiskeriminister Per Sandberg har innsett dette, når han til Fiskeribladet sier at regjeringen trenger Ap på sin side for «en forutsigbar fiskeripolitikk». Sandberg vil nå samarbeide med Ap i fiskeripolitikken, etter fire år med kamp om pliktsystem og mer. Han har selvfølgelig helt rett i at Arbeiderpartiet står for forutsigbarhet, utvikling og satsing på hav. Men det er regjeringen som må endre sine standpunkter, ikke Arbeiderpartiet. Og til invitten må vi si takk, men nei takk.
Arbeiderpartiet vil sikre at mest mulig fisk bearbeides her i Norge. Vi skal sørge for at kommunene får sitt når de stiller areal til disposisjon til havbruksnæringen. Vi sier nei til evigvarende kvoter – havet og rikdommene i det skal vi eie i fellesskap. Og vi skal selvsagt opprettholde en variert fiskeflåte langs kysten, med lønnsomhet slik at fiskerne sikres ei inntekt. Vi sier nei til strukturering for båter under 11 meter, og nei til Sandbergs åpning for kvoteflytting fra små til store båter. Vi skal legge til rette for verdiskaping og lønnsomhet i næringa, samtidig som vi sørger for ringvirkninger langs kysten.
I Troms har Arbeiderpartiet høstet skryt for vår fiskeripolitiske plattform. Den la sterke føringer for Aps stortingsvalgprogram og en offensiv fiskeri- og kystpolitikk. Vi ble av Nordlys utpekt som avgjørende for at vi klarte å samle kysten mot forslagene til fiskeriministeren om å avvikle leveringspliktene. Per Sandbergs skroting av pliktene hadde vært dårlig for kysten og fiskerne.
Noen ankerfester skal vi ikke røre med. Ap verner om havressursloven, deltakerloven og fiskesalgsloven. Havressursloven slår fast at fisken eies av fellesskapet – det skal ikke rokkes ved. Selvfølgelig vil det være behov for å gjøre justeringer for fremtiden, men noen ting kan vi ikke tukle med. At man er mot halvferdige og dårlig begrunnede løsninger fra en fiskeriminister fra FrP, tyder på ingen måte at man er imot utvikling. Snarere tvert imot.
Jonas Gahr Støre har vært tydeligere enn noen annen partileder på at Norge er en havnasjon, og at havet er framtida. Vi vil ha en ny, offensiv havstrategi, ledet fra Statsministerens kontor – en strategi for å utvikle nye og bærekraftige arbeidsplasser innenfor havnæringene.
Men også internasjonalt er vårt engasjement tydelig. Havet vårt lider av forurensing, særlig plastforsøpling. Norge under Støre vil ta lederskap i å rense havene våre. Ikke bare fordi Norge kan, men fordi Norge må. Skal vi ha noen som helst troverdighet som hav- og sjømatnasjon, er det avgjørende at vi viser vilje til å slå ring om det viktigste vi har.
Ressursene som ligger like utfor husdørene våre er evigvarende om vi forvalter de på riktig måte. Og de kan komme kystsamfunnene våre til gode i evig tid, om fellesskapets eierskap til rikdommene bevares. Dette har blitt utfordret under både Aspakers og Sandbergs tid som fiskeriministre.
Det er på tide å slå fast at vi skal eie havet i fellesskap. Fisken skal komme kystbefolkningen til gode – den skal ikke privatiseres vekk.