LESERINNLEGG:
Det finnes samiske kulturminner i et stort område i Norge, fra Finnmark i nord og helt ned til Telemark og Agder i sør. Eksempler kan være gravplasser, offerplasser, gammetufter, fangstanlegg, oppbevarings-, melke- og merkeplasser for reindrift, sagnsteder og ulike typer bygninger. Selv om mangfoldet av samiske bygninger er stort, hører likevel de fleste hjemme innenfor landbruk og bosetning, som for eksempel bolighus, uthus, høyløer, gammer og stabbur.
Store deler av bygningsmassen i de samiske kjerneområdene i Finnmark og Nord-Troms ble brent ned i sluttfasen av andre verdenskrig. Sammensetningen av de samiske bygningene som er igjen, varierer, i takt med historie og geografi. Det er for eksempel mange samiske bygninger i Tana, som ikke ble brent under krigen. Andre steder er det samiske bygninger som man ikke har kjent historien eller alderen til. De siste årene har Sametinget, Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet arbeidet med å registrere samiske bygninger bygd før 1925. Nå er kartleggingsarbeidet ferdig, og vi har fått en oversikt over de fredete samiske bygningene i Norge. Samiske bygninger er automatisk fredet etter kulturminneloven når de er eldre enn 100 år.
Det er 8-900 samiske bygninger som er registrert, fra Røros i sør til Sør-Varanger i nordøst. Registreringene viser at mer enn 70 % av bygningsmassen er i god eller middels god stand. Over 74 prosent av bygningene er med stor sannsynlighet bygd i perioden 1850-1925. Det vil si at bygninger eldre enn 1850 er uhyre sjeldne blant de samiske bygningene. Dette er viktig kunnskap som vi trenger for å ivareta bygningshistorien på best mulig måte. Nå er det lagt et helt nødvendig grunnlag for det videre arbeidet med bevaringsprogrammet for samiske kulturminner, der prioriterte bygninger skal settes i stand og vedlikeholdes.
Registreringene kan ikke minst bidra til å synliggjøre samisk kultur og identitet både lokalt og nasjonalt. Vi har et særlig ansvar for å beskytte den eldste bygningsarven til samene, vårt eneste urfolk. Større oppmerksomhet om de fredete bygningene vil bidra til større bevissthet om en viktig kulturarv som vi hittil ikke har visst så mye om. Registreringene har gitt mye nytt materiale som med fordel kan bli gjenstand for forskning. Samiske bygninger kan bli et stort og interessant forskningsfelt framover.