LESERINNLEGG:

De neste fem årene har næringslivet størst behov for kompetanse innen håndverksfag og tekniske fag. Det svarer 5.500 medlemsbedrifter i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) når de blir spurt om hvilken kompetanse de har behov for fremover. Tre fagområder peker spesielt ut:

1. Fagarbeidere i håndverksfag.

2. Ingeniører og teknologer.

3. Kompetanse innenfor samfunnsfag, juridiske og administrative fag.

Når det gjelder utdanningsnivå, melder bedriftene om et spesielt stort behov for kompetanse fra yrkesfag og fagskole.

Nesten 6 av 10 bedrifter sier det er aktuelt å øke kompetansen til de ansatte gjennom å legge til rette for at de tar fagbrev eller svennebrev.

Norge trenger ifølge SSB 90.000 fagarbeidere i 2035. Andelen yrkesfagelever som fullfører videregående opplæring (VGO) er 59%. Til sammenlikning er snittet for alle som tar VGO 73%. Pilene peker i riktig retning, og andelen har økt med 2% de siste årene.  Det har ikke skjedd av seg selv. Høyre og regjeringen har forstått oppgaven og vi skal styrke fagutdanningene og sikre at den positive utviklingen fortsetter:

Bedre innhold i yrkesfagene:

1. Innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag i ungdomsskolen, hvor vi deler opp dagens kunst- og håndverksfag i to fag. Begge skal tilbys av alle skoler, og elevene skal kunne velge.

2. Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen.

3. Reformere yrkesfagprogrammene slik at elevene får spesialisere seg tidligere, får mer yrkesrelevant teori og tilbudet matcher behovet i arbeidslivet bedre.

4. Ha en mer praktisk yrkesopplæring og gjøre teorien mer relevant.

5. Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.

6. Skape enklere veier for få flere voksne til å ta fagbrev.

Vi skal bedre finansieringen:

1. Øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene.

2. Ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene.

Vi skal styrke yrkesfaglærerne:

1. Opprette enda flere hospiteringsstillinger den ene veien og lektor II-stillinger den andre veien, slik at vi får en svingdør mellom skolen og næringslivet.

2. Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom Yrkesfaglærerløftet ( Satsing på 50 mill kr i 2017 som varsles øket til 80 mill kr i 2018)

Det må sikres flere læreplasser:

1. Øke bruken av vekslingsmodeller, slik at flere elever får relevant praksis også de to første årene av yrkesutdannelsen.

2. Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.

3. Stille krav om at alle statlige etater og underliggende virksomheter skal ha lærlinger. Målet er at det skal være 2 lærlinger per 100 ansatte.

Det er spesielt viktig at vi øker gjennomføringsgraden i VGO i Nord-Norge. Her er veksten i økonomien påtagelig, arbeidsledigheten er rekordlav. Fremtidstroen har befestet seg og norsk økonomi er på vei inn i en stabil god periode.

Videre utvikling av petroleum-, havbruk-/sjømat- og turistnæringene fordrer at vi utdanner våre unge. Vi må framsnakke disse næringene og den bærekraft de representerer for vårt velferdssamfunn!

De unge har skaperkraft og et inderlig ønske om å bidra og skape seg et godt liv her i nord. Det er vårt ansvar å legge til rette for at det kan skje.