LESERINNLEGG:

Det skal være trygt å bo og arbeide i Troms.

Det er mer enn 110 fjell som er i bevegelse i fylket. Dette er en stor utfordring både for innbyggere og myndigheter. Aller størst er utfordringen for de som bor i områder der det er fare for ras fra fjell, og for kommunene. Det er nødvendig at myndighetene følger opp sitt ansvar og at lokale og regionale myndigheter samarbeider godt. Krav i plan- og bygningsloven forutsetter at kommunene har oppdaterte planer både for arealforvaltning og for beredskap. Det er også et krav at kommunen har vurdert risiko og sårbarhet for hendelser, som for eksempel fjellskred.

Nasjonal fjellskredkonferanse i Troms

Vi bor i et skredutsatt fylke. Det gjør også innbyggere i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Historiske data viser at vi normalt har 2 til 3 store fjellskredhendelser med store tap av menneskeliv hvert 100 år (NVE 2016). I 1814 raste noe av Pollfjellet ut i fjorden og tok 14 menneskeliv.

Fylkesmannen er regional tilsynsmyndighet etter sivilbeskyttelsesloven, og skal blant annet følge opp kommunenes plikt til å planlegge og være forberedt på handtere krisesituasjoner. I dette arbeidet samarbeider vi tett med etater, og institusjoner.

Nasjonal fjellskredkonferanse, som arrangeres i Troms 29.-31. august, er et eksempel på slikt samarbeid.

Nå vet vi mye mer

Gjennom de siste 10 årene har vi fått mye mer kunnskap om ustabile fjell og om faren ved å bo i disse områdene. Vi vet nå mye mer om fjellskred og «hvor» farene er størst. I Kåfjord er det nå registrert 4 ustabile fjellparti. Her måtte en familie flytte fra gård og grunn fordi faren for skred ble for stor. En slik situasjon utfordrer lokal og regional myndighet. Dette viser også at ny kunnskap om fjellskred har gjort det nødvendig å ha større oppmerksomhet- og kompetanse på planlegging av fremtidig utbygging.

Slik startet det

For mer enn 10 år siden startet vi arbeidet med å skaffe oss mer kunnskap om fjellskred. Ideen om å bruke satellittbilder tatt mange år tilbake kom som følge av et samarbeid mellom Fylkesmannen i Troms og Northern research institute, NORUT, i Tromsø. Bildene viste at sprekker i fjellene på Nordnes hadde utviklet seg gjennom mange år.

Registreringene og kartleggingen av Nordnesfjellet var begynnelsen på det som etter hvert ble Nordnorsk Fjellovervåking, et interkommunalt selskap etablert i Kåfjord i 2011. Nå er det NVE som har ansvaret som nasjonal skredmyndighet, i et bredt samarbeid med regionale og lokale myndigheter. Forskere ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet er også involvert i dette.

Vi har gjort mye

Vi og våre samarbeidspartnere har gjennomført omfattende kartlegging, målinger, og fått fram ny kunnskap om rasfare i Tromsfjellene. Ny kunnskap er grunnlaget for nye planer og prosedyrer, og for å øve på beredskap. Den store redningsøvelsen Barents Rescue 2013 foregikk i Troms. Ett av de scenarier man øvde på den gang var et fjellskred i Kåfjord/Storfjord/Lyngen.

Flere fjellpartier overvåkes nå kontinuerlig. Dette gjelder Gamanjunni 3, Jettan og Indre Nordnes. Tiltak som dette gjør at det fortsatt er trygt å bo og arbeide i Kåfjord.

Hvor farlig er det og hvem har ansvaret?

Vi forventer at det skal være trygt å bo der vi bor. Det forutsetter at myndigheter og faginstitusjoner sørger for informasjon om eventuelle farer, og at det planlegges slik at nye hus og boliger kan stå trygt.

Kommunene er planmyndighet og viktigste organ for å sikre trygge boforhold for sine innbyggere. Ny kunnskap om fjell i Troms utfordrer oss og har synliggjort behov for en rekke oppfølgingstiltak.

De fleste kommunene i Troms har færre enn 3000 innbyggere. Fagmiljøene er små og er avhengige av bistand og samarbeid med andre. Dette kan være andre kommuner og regionale og nasjonale organer. Samarbeid er en forutsetning.

Det er gjort store framskritt på planområdet i kommunal sektor i Troms gjennom de siste 5 årene. Ny kunnskap er kommet frem og nye tiltak er gjennomført.

Et eksempel på dette er sikringstiltak som bygging av skredvoller. Et annet er kontinuerlig overvåking, slik det nå er gjort flere steder i Kåfjord. Mye gjenstår, men det må ikke herske tvil om at lokal planmyndighet har et tungt og viktig ansvar for å legge planer for utvikling og utbygging.

NVE har gjort omfattende analyser og beregninger av risiko for fjellskred. Dette legger forutsetninger og begrensninger for byggeaktiviteten. Kommunene i Nord-Troms har som følge av krav i lovverket vært nødt til å bruke mye tid og ressurser på planlegging og risikovurderinger. Dette har økt kompetanse- og kunnskap om samfunnssikkerhet, beredskap og planlegging i regionen.

Resultatet av alt dette er at det nå er tryggere å bo i Storfjord, Kåfjord og Lyngen. Betydningen av trygge bomiljø er lett å forklare ved et enkelt bilde: Innbyggere på Lyngseidet som hver dag våkner med utsikt mot Nordnesfjellet forutsetter at de bor trygt. Tryggheten må være basert på kunnskap om hva som skjer i fjellene på den andre siden av fjorden.

Derfor må vi fortsette samarbeidet

Vi må bygge videre på dette arbeidet. Fylkesmannen, samarbeidende etater og institusjoner har derfor påtatt seg ansvaret med å holde den andre nasjonale fjellskredkonferansen. I fjor ble den holdt i Møre og Romsdal. Samarbeid er viktig for å få fram ny kunnskap. Vi ser derfor fram til fortsettelsen, og arbeidet med å ha best mulig beredskap for fjellskred. Det arbeides nå med å få utviklet et nasjonalt beredskapsplanverk, i samarbeid mellom fylkesmenn, politi, Hovedredningssentralen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er kunnskap som vil gjøre hverdagen bedre.

Det skal være trygt å bo og arbeide i Troms.