LESERINNLEGG:

Tidlig i august var jeg i Lofoten, og fikk bekrefta det statsministeren sier om at det går så det suser her nord. Men kanskje på en litt annen måte..

Opplevelser i kø

Da jeg kjørte inn i Kabelvåg i intens varme, slo sjølufta inn i bilen. Salt, frisk og full av minner.

Utpå ettermiddagen parkerte jeg utenfor rorbua i Kabelvåg, og ble bare stående og se. Bak meg, rundt meg og foran meg lå hav og himmel i blått, og gresset var så grønt som det bare kan være i nord.

Ei lita skodde-arm kom smygende over en av fjelltoppene, rett og slett magi.

Det siste jeg tenkte på var hva jeg skulle finne på. Det var mer enn nok å bare se.

Være, oppleve og oppdage

Dagen etterpå var jeg på torget i Svolvær og fikk servert tang.

Blæretang, grisetang og enda flere som jeg ikke aner hva heter, men jeg tror jeg har sett noen av dem før. Kjent dem under nakne føtter. Men aldri smakt.

Tang passer seg sjøl, er full av næring, og kan så visst gi oss både levebrød og til smør på brødskiva.

Besatt av skodda

Man skal ikke gå langt i Lofoten før man treffer på de utenlandske turistene. «Mine» var et svensk ektepar. De skulle heller ikke så mye. Og de var også betatt og besatt av skodda, de fikk ikke nok.

Og de hadde også mer enn nok med bare å være.

Det er for øvrig i Sverige man har lagd et hotell i skogen, hvor hvert rom ligger i hvert sitt tre. Man selger overnatting, med på kjøpet får du en tur på stien og skogens ro. Stadig flere mennesker har behov for å være.

Sverige har sine trehotell, vi har rorbuene.

Og måseskrik, lukten av havet, suset fra en natur som fyller tusenvis av minnekort på kameraer fra hele verden.

Oppsøker fred og ro

I Svolvær var det debatt om oljeboring. Som kjent vil statsministeren sprette opp buken på Lofoten, Vesterålen og Senja. Pumpe opp hver dråpe som ligger like utenfor fjæra.

Og skape arbeidsplasser. Ikke her, men på Vestlandet.

«Verden trenger energi, og norsk olje og gass er så rein» har jeg hørt.

Feil! Jordkloden klarer snart ikke mer, og vi er nødt til å bremse.

Det er ikke uten grunn vi mennesker oppsøker ro og fred.

Det er på tide at vi begynner å tenke høyt, at vi begynner å forberede oss på ei oljefri framtid. Visst kan vi leve uten oljeboring utenfor LoVeSe!

Visst er det realistisk å avslutte oljeeventyret mens leken er god!

Dollartegnene lyser i øynene på ministeren når hun snakker om hvor mye vi kan tjene på oljeboring. Men det handler ikke om penger, kjære minister, det handler om verdier.

Og jeg har mye mer lyst til å finne ut hvordan vi kan leve uten oljeboring.

Fordi da kan vi fortsette å leve med - hverandre.