LESERINNLEGG:
I HT 29.7.17 har helsepolitisk talsperson i Høyre, Tone W. Trøen, et idylliserende innlegg om hvordan regjeringen skal løse den voksende krise i primærhelsetjenesten med mangel på fastleger, lite rekruttering til fastlegehjemler og økende gjennomsnittalder på fastleger. Løsningen skal være primærhelseteam - bestående av helsesekretær, sykepleier og fastlege.
Dette viser at regjeringen har sovet i timen og ikke vet hvordan fastleger jobber og samarbeider. Helsesekretærer har i alle år vært legenes nære samarbeidspartnere på legesentra/legekontor. I tillegg har primærlegen gjennom flere tiår samarbeidet tett med sykepleiere, jordmødre, vernepleiere og hjelpepleiere. Dette i form av samarbeid omkring felles pasienter i hjemmesykepleien, i rusomsorgen, i svangerskapsomsorgen, i boliger for unge med alvorlige sykdommer eller psykisk utviklingshemmete og omkring hjemmeboende pasienter med psykiatrisk lidelse. Samarbeidet skjer gjennom telefonkontakt, gjennom felles sykebesøk, ved elektroniske meldinger og med ansvarsgruppemøter, entenhjemme hos pasienten, på fastlegens kontor eller hos samarbeidspartnerne. Dette arbeidet er omfattende i en fastleges praksis, og våre dyktige samarbeidspartnere utfører et stort og viktig arbeid som også avlaster fastlegene i stor grad.
Det er derfor nærmest utopisk at Høyre og regjering tror at ytterligere arbeidsoppgaver kan fjernes fra fastlegene. Det aller meste av den jobben fastlegene gjør i dag, er legearbeid som krever omfattende kunnskap til sykdomsbilder, utredning og behandling, og ikke minst å skille mellom alvorlig sykdom og mindre alvorlig/ikke sykdom. "Gullet" i fastlegeordningen er den lange og personlige kontakt mellom pasient og lege, som gjør legen i stand til å sense og fange opp endringer i et sykdomsbilde, og oppdage et sykdomsbilde på et tidligst mulig stadium. Og dette er legearbeid.
Det er dette Høyre og regjeringen ikke greier å oppfatte eller ønsker å oppfatte, og som gjør at fastlegeordningen råtner på rot. Stadig overføringer av arbeidsoppgaver som har vært gjort i spesialisttjenesten tidligere, økende krav om dokumentasjon og attester har medført større arbeidsbelastning på fastlegene, med det resultat at legene har redusert sine pasientlister for å opprettholde kvaliteten på arbeidet, og unngå å øke arbeidstiden ytterligere. Dette har gjort det vanskelig for folk i mange kommune å få seg fastlege, noe folk er berettiget til og kommunen er forpliktet til å skaffe.
Fastlegeordningen trenger først og fremst flere ressurser, flere fastleger. Det må etableres fleksible lønnssystem som gjør at ordningen kan bli mer attraktive for yngre leger som ikke ønsker å investere store summer i en praksis. Med en 3 års prøveperiode med primærhelseteam, som vil medføre at mer av legenes arbeidstid går med til veiledning og møter, kan vi risikere at en av de mest populære offentlige tjenestene må avvikles mens politikerne leter etter keiserens nye klær.