Sånn gjorde vi det før. Ristet opp gresset, kjemmet og hengte det til tørk på hesjene. Der skulle det henge til vinden hadde blåst gresset til tørrhøy. Det kunne ta flere dager, alt etter hva slags lune værgudene var i.

De fleste hesjene hadde seks strenger, som på bildet fra slåttemarka på Engenes en gang på 1980-tallet du ser øverst på siden. De første fire strengene gikk greit, men på den femte begynte det å bli tungt å løfte de våte kjemmene opp. Ungene slapp gjerne å bryne seg på den sjette og øverste strengen. Den ble for høyt oppe.

Ofte sto vi der og jobbet mens regnet høljet ned, iført svarte søppelsekker rundt midjen for ikke å bli søkkblaut. Det var der og da jeg bestemte  meg for aldri å bli bonde.

Og det løftet har jeg holdt.

Var jobb for kvinnfolk

Hesjing var stort sett kvinnfolkarbeid. Karene sørget alltid for å ha andre og «viktigere» ting å gjøre. Det var tungt å hesje. Og det ble gjerne konkurrert i hvem som ble fortest  ferdig med sine «golv» – området mellom to staurer. Søstera mi ho Anne var rå. Hun brøt på med så tunge kjemmer at hesjestrengene røk.

Veldig ofte røk én eller flere strenger når hesja var ferdig, ofte fordi den ikke var godt nok avskoret. Da måtte vi kaste gresset ut av hesja og starte på nytt, mens saftige gloser haglet over slåttemarka.

Det beste var matpausen

Jeg mener å huske at slåtta varte uendelig lenge for 40 år siden. Hele sommerferien gikk med. Gresset skulle slås, med hest og slåmaskin. Så skulle det rakes, kjøres sammen og til slutt hesjes. Deretter skulle høyet ut av hesja, over i høyvogn og kjøres til låven. Og sånn gikk nu dagan.

Det beste med slåtta var matpausen, som vi alltid hadde øverst på marka. Aldri har brødskiva med brunost smakt så godt som etter timevis med arbeid med de  hersjens hesjene. Brødskiva ble fortært i hvilestilling, rett på marka. En myndig far måtte bruke storstemmen for å få oss opp, og i arbeid igjen.

Den gangen var det ikke mye hundkjeks å se langs bygdeveiene eller på markene. De gamle bøndene  avsluttet slåtta med å slå ned alt ugress, høymugle og hundkjeks. Det har ikke travle, moderne bønder tid til i dag. Kanskje er det årsaken til at markene flere steder er overgrodd av hundkjeks.

Traktorens inntog

Nostalgi til tross, takk og pris for traktorens inntog. Nå feier de svære maskinene over markene og spyr ut hundrevis av rundballer de ukene slåtta står på. Og er bøndene heldige, så klarer de å få seg noen dagers ferie før andre slått starter.

En særdeles kald og sen vår har forsinket årets slåttonn med flere uker. Men på Borkenes er bøndene godt i gang, og snart ruller slåmaskinene ut på jordene i Harstad også.

Ei og anna hesje er også å se. I dag kan bonden få noen hundrelapper i miljøtilskudd for å ivareta tradisjonen med hesjing.

Men jeg vet ikke om jeg er så opptatt av at den hersjens tradisjonen skal leve videre.