LESERINNLEGG:

Jeg så utstillinga den 28.juni og jeg brukte rikelig med tid på den. Jeg hadde fått med meg at Anki Gerhardsen hadde skrevet en nokså negativ omtale i Nordlys den 25.juni og at dette skapte debatt. Jeg leste denne omtalen etterpå og det samme gjorde jeg med Sigurd Stenersens omtale i Harstad Tidende den 28.juni.

Selv har jeg 59 av mine 71 leveår innafor Polarsirkelen og jeg har fulgt rimelig godt med i hva som har foregått i denne regionen av verden, både i fortid og i mi egen samtid. Denne bakgrunnen gjorde at jeg ikke hadde forventninger om å få se ei utstilling som kommenterte heile spekteret av livserfaringer på klodens topp. Jeg er derfor ikke så skuffet over at for eksempel mine personlige erfaringer som urbant bosatt akademiker, var magert representert. Jeg fant likevel mangfoldet og jeg vil heller si at utstillinga var i overkant sprikende enn at den «dyrket myten om det rene, naturlige, unisone nord» (Gerhardsen).

Jeg kan ikke ta for meg alle de tilfellene der min opplevelse avviker fra de to kritikernes. Jeg må velge ett eksempel. Stenersen er særlig negativ til Sonya Combs skulpurelle verk Red Curl. Han sier at «intensjonene er vanskelig å gripe trass i kuratorenes veiledning i programmet. Min opplevelse var diametralt motsatt av Stenersens. Blikket ble fanget av fargen, designet og monteringa av de 140 tilsynelatende identiske figurene. Derfor måtte jeg gå nærmere. På nært hold ble jeg slått av at ingen av figurene er like. De er faktisk så forskjellige, tross sin formelle likhet, at jeg ikke uten videre kan oppfatte de som samme fenomen. Dette leder meg spørsmålet om det kan være slik på andre arenaer av livet, at jeg er snar til å generalisere over det jeg bare ser på avstand? Da jeg så kom på nært hold ble jeg også slått av at disse figurene utfordrer vår konvensjonelle dikotomi mellom natur og kultur. Jeg fikk tanker om egne fordommer mot alt jeg kjenner lite til, og jeg følte meg irettesatt.

«Subsistence, som betyr livsopphold» skriver Gerhardsen. Stenersen hevder at det betyr «eksistens under marginale betingelser». Det virker som om tolkninga av begrepet har vært styrende for deres kritikk. Anerkjente ordbøker åpner for flere betydninger, for eksempel: «the condition of remaining in existence» (Webster). Dette er langt åpnere enn den tilsynelatende materialistiske oppfatninga kritikerne har lagt til grunn. Jeg deler ikke Gerhardsens eller Stenersens oppfatning av festspillutstillinga «Subsistence», jeg anerkjenner selvfølgelig at de har alvorlig mente begrunnelser, men jeg er glad for at jeg ikke brukte deres omtaler som «bruksanvisning». Da ville jeg neppe brukt tid på utstillinga og jeg ville vært uten viktige erfaringer.