LESERINNLEGG:

Jardar Jensen (H) har fortid som ordfører i Evenes og statssekretær i kommunaldepartementet. I sistnevnte var han en viktig aktør i det største av regjeringas mange sentraliseringsprosjekter, kommunereformen. Etter returen nordover for halvannet år siden, har han lokalt vært en minst like iherdig pådriver for et annet. Til og med Forsvaret skal jo sentraliseres under de blå-blå.

Om det ikke går på bekostning av forsvars- eller andre samfunnsmessige hensyn, er det en ærlig sak å ønske mest mulig virksomhet til egen hjemkommune. La meg óg presisere at jeg ikke antyder at det for Jensens del ligger personlige økonomiske interesser bak. Slike insinuasjoner har han gjort det klinkende klart at han vil ha seg frabedt og bedyrer at han er en uhildet part i saken. Eksempelvis trekker han fram at karantenetida fra deltagelsen i et regjeringsapparat som går inn for hans hjertesak, til han kunne jobbe for den på hjemmebane bare var 3 mnd., ikke 7 som noen feilaktig påsto. Hans argumenter, eller snarere mangel på slike, og angrep på annerledes tenkende må det dog være tillatt å kommentere.

I et nylig publisert avisinnlegg påstår Jensen at de som kjemper mot nedleggelsen av Andøya flystasjon kommer med faktafeil og "fake news". Selv påberoper han seg å sitte på den eneste og evige sannhet og utbasunerer ganske enkelt: "Evenes er det beste alternativet". Basta! Med klokketro på prosjektet hevder han at de argumenterer med fakta og fortrinn for Evenes framfor å snakke negativt om andre alternativ. Gitt Andøyas fortreffelighet gjør de nok lurt i å avstå fra baksnakking, men så er det tydeligvis heller ikke så nøye med dokumentasjon bak påstandene Jensen bringer til torgs.

Når Jensen trekker Trump-kortet med sine fake news-beskyldninger, må man kunne slå tilbake i samme språkdrakt og hevde at han må være medlem av "The flat earth society". Han gir også inntrykk av å ha en fot innenfor både metrolog- og landmålerforeninga. Naturvernforbundet kan han derimot knapt ha hørt om. Flyger tror jeg faktisk heller ikke han er. Likevel lirer han av seg dette på skrift: "Påstander om vær- og arealmessige pluss topografiske utfordringer samt begrensninger pga verneområder og manglende presisjonsinnflygingssystemer er tilbakevist av ulike kompetansemiljøer uendelig mange ganger."

I kjent stil bryr han seg ikke om å liste opp hvilke fagfolk det er snakk om.

Jeg har slett ikke noe i mot Evenes, men det er ikke til å komme forbi at den i likhet med mange andre norske flyplasser har sine utfordringer. Uansett hva Jensens øyne måtte avsløre, er det i hvert fall ikke flatt der, og fjell har en lei tendens til å skape turbulens når det blåser. Om Jensen aldri har fått bakoversveis, er nok andre som har merket et drag i lufta, til og med en nokså lei sidevind. Andre værfenomener kan nok saktens også forekomme, men disse bagatelliserer altså Jensen glatt. La meg her ile til for å forsikre de flyredde med at jeg slett ikke anser plassen som farlig. Siden Evenes er omkranset av flotte fjell, gir jeg likevel Andøya med hav på tre kanter et operasjonsmessig fortrinn både hva gjelder inn- og utflyging? Alternativt sitter Jensen på kunnskap om teknologiske nyvinninger innen navigasjon og manøvrering jeg ikke har fått med meg.

Evenes ligger midt i smørøyet mellom to byer og i Nord-Norges tettest befolkede område. Hålogalandsbrua, nedleggelsen av kortbaneflyplassen i Narvik og vegutbedringene mot Vesterålen/Lofoten gir ytterligere økning av det sivile passasjergrunnlaget. Dertil kommer  jagerflybasen slik at Evenes uansett har en lys framtid. Heldigvis er det dem i Ofoten og Sør-Troms, bl.a. mine egne partifeller i området, som ser at de får sin skjerv og vel så det selv om det vises solidaritet med Andøy-samfunnet. Jardar Jensen virker å være blottet for empati i så måte og er i stedet en sterk eksponent for mye vil ha mer-holdninga. Da blir han som sine parti- og sentraliseringsvenner sørpå blind for så mangt. Forsvarstaktisk barnelærdom, som at det er dumt å legge alle eggene i en kurv, lar de således bare fare.

Andøya er en fullt operativ flybase med alt av infrastruktur på plass og rikelig med arealer til eventuell utvidelse. Gjennom seksti år har de bygget opp et enestående fagmiljø og har utført sitt samfunnsoppdrag på en utmerket måte både for Norge og Nato. Ikke bare er det der en tverrvindbane, men også en parallell taxebane som kan erstatte hovedbanen dersom den skulle bli satt ut av spill, og ikke minst ligger denne juvelen av en flyplass som et hangarskip ute i havet nærmest de områder flyene skal overvåke. Hvilken fornuft er det å bruke milliarder på å bygge opp igjen alt dette på nytt lenger unna operasjonsområdet, der plassen, uansett hva Jensen hevder, er begrenset og der det neppe er mulig med mer enn én rullebane? Det ville i tilfelle kreve helt astronomiske summer og en total rasering av naturen.

Fra sin tid i kommunaldepartementet kjenner Jensen til hvordan de der brukte egne håndplukkede eksperter som i sine utredninger selvfølgelig konkluderte med regjeringas utgangspunkt om mest mulig sentralisering. For å legitimere et forsvars- og samfunnsmessige svært omstridt prosjekt benyttes det også her rene bestillingsverk med vurderinger og regnestykker som ikke henger på greip. Like uforståelig er idéen om å flytte 339-skvadronen fra Bardufoss, verdens beste militære klasserom, til Rygge.

Jensen og undertegnede har debattert på hver vår side om kommunereformen. Jeg har gjerne ikke greie på politikk, og om jeg kjøpte all hans retorikk, måtte jeg vel innse at jeg heller ikke har noen innsikt i flyging. Etter en drøy mannsalder og fortsatt aktiv tjeneste bak spakene har jeg i luftfartsmiljøet imidlertid ennå tilgode å møte en eneste kjeft som klarer å finne et bedre egnet sted som base for maritim overvåkning enn den eksisterende (Ett unntak finns visstnok, en flygeleder, tilfeldigvis på Evenes). Derfor nøler jeg ikke med å være like kategorisk som Jensen og sier: Andøya er best, Punktum.