LESERINNLEGG:

Byen Harstads Venner reagerer på Harstad Havn sine planer i varsel om planstart for detaljreguleringsplan for indre havn. Flytemolo, gjestehavn med mere.

Harstad Havn sitt forslag

I presentasjonen som er laget til prosjektet er det i beskrivelsen redegjort for en flytemolo som skal være en stor bølgedemper som ved planlagt plassering vil sikre gjestebrygger og kaier innenfor mot sjøgang og bidrar til at havnen blir langt mer attraktiv.

I figur 1. Fotomontasje vises flytemoloen som skal ha 66 båtplasser på innsiden samt en gjestebrygge som skal ha 35 plasser. For å spare tid og for å rekke utlegging av flytemoloen før sommeren 2017 ble det søkt dispensasjon fra gjeldende plankrav i Sentrumsplanen for anlegg av flytemoloen. Dette er innvilget i vedtak av 5. april 2017 i delegert sak 17/320. Detaljreguleringsplanen omfatter både flytemoloen og resten av båthavna. Totalt 5 nye brygger, derav 3 med 28 plasser, 1 med 38 plasser og 1 med 35 plasser.

I planmøte (forhåndskonferanse) 20.01.2017 med kommunen er det konkludert med at det ikke er krav om egen parkeringsplass, men det må legges til rette for sykkelparkering. I beskrivelsen av 12.04.2017 fremkommer at det ikke skal opprettes egne parkeringsplasser for småbåthavna. Det forutsettes at parkering skal skje ved bruk av offentlige parkeringsplasser i sentrum. Sykkelparkering skal vurderes.

I presentasjonen gjøres det oppmerksom på at merknader fra naboer og myndigheter etter planvarsel og offentlig ettersyn kan føre til andre krav og løsninger enn det som ble diskutert i det innledende møte( 20.01.2017)

Større perspektiv - inkluderende løsninger - helhetlig plan - mangfoldig potensiale

Byen Harstads Venner (BHV) er for moloen med båtplasser og gjestehavn, men vi ønsker  å se utnyttelse og bruken av havna i et større perspektiv.Vi vil ha inkluderende løsninger og et mangfoldig potensiale i en helhetlig plan sett fra en annen vinkel til forskjell fra Havnas forslag om kun båtplasser.

Harstad er kulturbyen i Nord-Norge med FINN som hovedaktør. Men vi har andre kulturelementer som byen også må vise større interesse for. Byen har verdens eldste seilende skonnert ANNA ROGDE som trenger en kaiplass i byen. GRYTØY kommer også i restaurert stand sammen med andre veteranbåter. I tillegg må småbåter for skjærgårdsturisme få plass inne i dette området. Alle disse blir verdifulle for byen dersom de blir synlige for folk. Det er derfor et stort behov for plass for disse båtene som kan utgjøre et maritimt miljø og indre havn passer ypperlig til dette formålet.

Harstad bør bli " Veteranbåtbyen" i Nord Norge med en skikkelig båtfestival, gjerne årlig for å nevne noe. Hvor ellers kan Harstad kommune legge til rette for et slikt maritimt miljø i havna og i Sentrum, som trekker folk ? Hvilket ansvar har Harstad som vertsby for Anna Rogde og Grytøy. Hva med næringslivet?

Smul havn for yrkesfartøy, besøkende båter fra inn og utland. Våre egne veteranbåter

Liggeplass for fiskebåter som selger fisk, reker, og annen sjømat må hensyntas.

Innseilinga til Harstad er kommentert av Dronning Sonja som Norges vakreste. Ola Bremnes har ien sang skrevet at "du skal nærme dæ den langsomt ifra sjøen." La oss beholde dette inntrykket og videreutvikle det på en positiv måte.

Vannspeilet i innerhavna er en maritim kulturarena som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Den må inngå i Harstads kulturminneplan som skal utarbeides og der maritim kultur må ses i sammenheng med kulturaktiviteter på land. Et av tiltakene kan være en flytende scene som kan benyttes av FINN og andre festivaler i byen.

Hvilken betydning får planen for dette planarbeidet ? Denne arenaen må vi for all del ikke miste. BHV mener at kulturminneplanen også skal omfatte innerhavna.

Hva med planen som kommunen i samarbeid med ark. Stein Wold og kunstner Are Andreassen har laget ? Bør momenter herfra inngå i dette planarbeidet ?

Kystkultursenter i et levende havnemiljø, med museum, kafe, konsertlokale og utstillingslokale med uteservering. Mulighetene er mange og potensialet er stort, skrev Ole Magnus Ellefsen fra Grovfjord, allerede i 2013.

Ottar Håløygs plass som park med barne og familiefasiliteter sammen med Havnepromenaden , Stien langs sjøen med ulike kulturtiltak samt gjestebåthavna vil virke tiltrekkende for folk flest, besøkende, studenter og ikke minst barn.

Liv og røre i byen. Indre havn har potensiale og muligheter til å oppnå dette, jfr foranstående. Men da må vi gjøre andre valg en det som Harstad Havn her foreslår.

Forslaget om å fylle hele indre havn med parkeringsplasser for båter skaper ikke liv og røre, hverken langs kaipromenaden eller i sentrum forøvrig.

Offentlige rom gjelder også for nære sjø-og havneområder. Indre havn som naturlig vil være området innenfor flytemoloen og kai 1. Deler av indre havn er benyttet til farled og manøvreringsareal for kollektivtrafikken og for småbåthavna. Resterende del av indre havn er forslag om utnyttelse til kommersiell båthavn og gjestehavn. Det er ikke avsatt areal til et offentlig rom i indre havn.

BHV har foran redegjort hvorfor vi mener det må etableres et offentlig rom som kan gi de gode løsningene som her skisseres. Løsninger som gir gode opplevelser og ikke minst liv og røre i havneområdet og sentrum.

Da Strønstad lå ved kai, hadde de servering både inne, på dekk og ved noen bord på kaia. Andre byer har klart å få til et supert miljø i tilknytning til kulturelt viktige båter. Eksempelvis Bodø, Oslo og ikke minst Nyhavn i København. Tromsø er i en slik startsituasjon der kommunens næringssjef har en sentral rolle.

BHV ønsker å få satt i gang et bredt tanke og idearbeid for utnyttelse av Indre havn. Vi har fått illustrert hvordan vi ser for oss hvordan indre havn kan utvikles og forbedres. Her er stort sett alle de mulighetene som her er nevt tatt med. Hva synes Harstads befolkning ?

Nå må Harstad kommune, Harstad Havn og ikke minst politikerne se sin besøkelsestid og ta sine innbyggere, lag og foreninger samt Sentrumsplanen på alvor.

La oss sammen skape liv og røre i sentrum, istedet for et dødt sentrum som ingen er tjent med.

Kulturtilbud av forskjellige slag, fritidstilbud, opplevelser og utdanning med mere er ofte avgjørende for å bosette seg i Harstad. Kulturhuset, Universitetet (Campus Harstad),

FINN og nå potensialet for et skikkelig maritimt kulturmiljø innenfor dette planområdet kan sette Harstad på kartet i stor grad som kulturby i tillegg til FINN.

Tore Bjarne Bore har skrevet en kronikk i HT for en tid tilbake. Her har han sitert lederen for handelskammerset i Newcastle, som har sagt det slik:

"Kultur er ikke en utgift, det er en verdi som skaper utvikling, utdannelse og til slutt arbeidsplasser."