LESERINNLEGG:
I en politisk virkelighet hvor skillet mellom Troms og Nordland består må Harstad se mot sør.
Regionen mellom Nordre Nordland og Sør-Troms er landsdelens suverent mest folkerike område med 25 % av landsdelens befolkning. Området inneholder to universitetscampus og en fakultetsledelse, jernbane med et ekstremt eksportvolum og havnen som betegnes som EUs best egnede dypvannskai i Arktis. Vi har Nord-Norges best etablerte miljø for forvaltning og drift av våre felles petroleumsressurser. Vi har en lufthavn med alle muligheter foran seg, vi har flere turistmaskiner og vi har en sjømatindustri i verdensklasse.
Samtidig evner vi ikke å ta ut potensialet som ligger i regionen. Det finnes knapt sterke nasjonale stemmer fra Midtre Hålogaland, og enda færre felles prosjekter stemmene kan snakke om. Regionen består av filialer – universitetscampus, bankavdelinger og utskremte medarbeidere – mens institusjonell makt er sentralisert i fylkeshovedstedene.
Grunnen til denne skjevfordelinger er fylkesgrensen. Fylkesgrensen som i dag gjør Harstad og Narvik til utkanter i hvert sitt fylke, vil i morgen være regionsgrenser. Med innføringen av Regionreformen er det sannsynlig at regionene tilføres nye oppgaver fylkene i dag ikke har i dag. Alle som har observert våre fylkeshovedsteder frem til nå vet godt at nye oppgaver øker – og ikke minsker – gapet mellom hovedsted og periferi. Det er ingen grunn til å tro at Bodø eller Tromsø og deres institusjoner og landsdelsansvar vil gi med døren i fremtiden heller. Vi må selv ta ansvar for egen utvikling.
En samlet region Midtre Hålogaland kan fronte en rekke prosjekter av nasjonal interesse. Vi kan støtte opp om Forsvarets kraftsamling på Evenes Lufthavn, få på plass dobbeltspor på Ofotbanen og en reell nasjonal satsning på Narvik Havn som arktisk knutepunkt. Den samme havnen skal vises på TV-skjermer over hele verden under Alpin-VM i Narvik. Vi kan sikre etablering av driftsmiljøer for nye oljefelt rundt det etablerte miljøet i Harstad og vi kan kreve etableringen av et nordnorsk kontor av Petroleumstilsynet. Bankene Ofotens Sparebank, Harstad Sparebank og Narvik Sparebank fusjoneres for å skape et tungt regionalt kapitalmiljø som kan støtte den rivende utviklingen i regionen. Aller viktigst er det likevel at vi evner å få frem nye stemmer som kan, vil og tør ta en stemme på den nasjonale arenaen.
Det rådende politiske flertallet på Stortinget vil forsterke fylkesgrensen mellom Nordland og Troms og kalle det en regionsgrense. Barrieren for samhandling mellom byene våre øker. Samtidig har Narvik – kanskje inspirert av UiTs plott for å rane fakultetsledelsen ved Høgskolen i Narvik – lukket døren for å være en del av Troms. I denne virkeligheten må Harstad snarest se mot Nordland. Kraftsamlingen i Midtre Hålogaland er langt viktigere for Harstad og Narvik enn hvilken region vi tilhører.
Fra barnsben på Evenes, som skoleelev på Skånland, student i Narvik og arbeidstaker i Harstad vet jeg at den mentale avstanden mellom byene ofte er lengre enn kilometerviseren på bilen viser. Men toget – som narvikværinger er eksperter på – er i ferd med å gå fra visjonen Midtre Hålogaland.