LESERINNLEGG:
I desember 2015 samlet Stortinget seg om å innføre strengere krav med tanke på å ta i bruk lav- eller nullutslippsteknologi når nye ferge- og hurtigbåtkontrakter skal tegnes.
Troms fylkesting fulgte opp Stortingets vedtak i desember, om at inngåelse av nye fergekontrakter skal lav- eller nullutslippsferger tas i bruk. En klok avgjørelse. Det grønne skiftet må også gjelde våre ferger.
Troms fylkeskommune drifter i dag 12 helårsfergesamband, etter at forvaltningsreformen i 2010 overførte riksfergesambandene over til fylket. I løpet av siste halvdel av 2018 vil fergesambandet Bjarkøy-Sandsøy-Grytøy erstattes med tunnel og bru. Samtidig jobbes det med å etablere sambandet Botnhamn-Brensholmen som helårssamband.
Fylkestinget vedtok i desember at antall fergekontrakter skal reduseres fra dagens 6 til 4, og samle ferger med cirka lik størrelse og funksjonskrav i hver kontrakt. Noe som vil gjøre det enklere å stille krav til riktig størrelse på reserveferge.
Kostnadene ved kommende fergekontrakter vil være avhengig av de funksjonelle krav man stiller ved anbudutlysning. Her vil krav om ferger med null- eller lavutslippsteknologi gjøre at en fornyelse av fergemateriellet i Troms er nødvendig.
Verfts- og utstyrsleverandører sitter allerede på miljøvennlige løsninger og teknologi for den maritime sektoren. Vi ser at grønne fremdriftssystemer er på fullfart inn i andre fartøytyper, bla innen fiskeri og havbruk. Men også innen ferger på Vestlandet og Østlandet tas grønn teknologi i bruk.
Troms fylkeskommune bør tenke batteridrift eller hydrogendrift når man nå snart skal inngå nye kontrakter i fylket. Batteridrift egner seg best på kortere fergestrekninger og med hyppige anløp, slik som eks Stornes-Bjørnerå. Velger man batteridrift, er det også nødvendig å etablere landanlegg for strøm. Eksempelvis på Stornes. Da kreves det at infrastrukturen tilpasses fergen her. Med andre ord må den elektriske kapasiteten ut til Stornes oppgraderes. Dette må gjøres ved samtlige samband hvor man velger batteriferger.
Fergebransjen bærer preg av lav lønnsomhet, og nye miljøkrav til nybygg av ferger gjør at disse blir dyrere å bygge. Regjeringens beregninger av årlige rammetilskudd per samband står heller ikke i stil med fremtidens krav og drift. Derfor må nå Staten ta sin andel av finansieringen ved økt satsing på el-ferger. Både ved bygging av nye ferger og etablering av landstrømsanlegg, samtidig som rammetilskudd per samband må stå i stil med drift og frekvens på det enkelte sambandet.