LESERINNLEGG:

I sin velkomsthilsen til de 53. festspillene i Nord-Norge sier direktør Maria Utsi:

Arktis er i verdenssamfunnets søkelys og debatten om framtid og utvikling i nord er viktigere enn noen gang før.

Våre nordlige samfunn er brennhete og diskusjonene går høyt i en malstrøm av industrielle interesser, miljøfaglige hensyn og geopolitiske vurderinger.

Nordland fylke er nå iferd med å melde seg delvis ut av de dynamiske endringer som er iferd med å skje i den circumpolare regionen.Ved todeling av Nord-Norge vil Finnmark/Troms måtte stå alene om å fronte Nord-Norges og Norges interesser. Det er beklagelig at Nordland er lite villig til å samarbeide og hjelpe til i disse prosessene.

Den politiske toppledelsen i Nordland,Troms og Finnmark har likevel etablert samarbeidsorganet Nordnorsk råd som uttaler:

Vi er stolte over å være de øverste folkevalgte for mulighetenes landsdel-Nord-Norge.De vil arbeide for de viktigste spørsmålene for landsdelen på en måte som ivaretar våre felles interesser.

Måten det må gjøres kraftfullt på er gjennom et folkevalgt organ, som må være Nordnorsk regionting. I andre samarbeidsformer enn regiontinget sitter ofte ledende politikere og byråkrater, og den menige folkevalgte har mindre innflytelse, og dermed vil demokratet svekkes og forvaltningen bli mere komplisert. Det er ikke i overenstemmelse med regjeringens mål for reformen som er å styrke demokratiet.

Vi har av naturlige grunner flere samarbeidsordninger/prosjekter mellom fylkeskommunene i Nord-Norge, blant annet: Regionalt forskningsfond ,Nordnorsk råd ,Nord-norsk reiseliv og samisk reiselivsprosjekt,Nord-Norsk petroliumsråd,nordnorsk kulturavtale og felles eierskap til flere kulturinstitusjoner ,og de er iferd med å utvikle en felles mineralstrategi for Nord-Norge.Behovet for disse samarbeidsordninger vil reduseres betraktelig i en ny Nordnorsk region og det er et mål for regjeringen med regionreformen.

Hos flere regionale statlige aktører utgjør de tre Nord-norske fylkene en statlig aktør:,regionalt helseforetak, mattilsynet, vegvesenet, bufetat, UDI og forsvarskommando Nord-Norge. Fylkene er egne statlige regioner i NAV, fylkesmannen, kartverket og politiet. Fiskeridirektoratet og kystverket har to statlige regioner i Nord-Norge. NVEs region nord dekker Finnmark, Troms og størstedelen av Nordland.

Samlet vil Nord-Norge stå sterkere i internasjonalt samarbeide gjennom Nordkalottrådet og interregprogrammet Nord. Med 469.000 innbyggere vil vi utenrikspolitisk være en politisk spydspiss for Norge. Vi vil dertil bli litt større enn det nye Trøndelag og i Norge bli en tung aktør som gir selvtillit.

Nordland begrunner sitt forslag om å forbli egen region med stort antall kommuner, lange avstander og krevende geografi. Problemet blir mindre etter kommunereformen som vil gi færre og større kommuner Mange kommuner gir stort kontrollspenn for myndighet på nivået over. I militæret er erfaringen at kontrollspennet ikke må være for stort, men i et sivilt flerkulturellt,flerspråklig og mangfoldig samfunn som Nord-Norge er kontroll mindre viktig, og kan lett bli overdrevet. Regjeringen kritiseres av opposisjonen i stortinget for for mye kontrollvirksomhet. Med dagens informasjonsteknologi, robotrevolusjon og effektive transportsystemer har denne argumentasjon liten vekt.

Stortinget mener at regional planlegging av samfunnsutviklingen må bli mer forpliktende og integrert og det forutsetter større og færre regioner. Færre regioner vil gjøre det enklere og mere effektivt for statens aktører å samarbeide og delta i planleggingsprosessene som skal ledes av Nord-Norsk regionting. Fylkestingene har på flere områder i dag for dårlig kompetanse, og større regioner med politisk tyngde og kompetanse vil ha bedre forutsetninger for oppfølging av vedtatte regionale planer som igjen skal legges til grunn for kommunal planlegging. Fylkesrådet i Nordland mener at Nordland i dag utgjør en funksjonell region, men det betviles. Fylkesgrensen mellom Nordland og Troms er i dag til stor hinder og fortvilelse for folk i Nord-Norges tettest befolkede region. I Midtre-Hålogaland er det mange hverdagslige utfordringer i fiskeri, havbruk, landbruk, andre næringer og skole som må forholde seg til 2 fylker, og hvor grensen til overmål går gjennom en bygd (Kvitfors). Løsingen på dette er en Nord-Norsk region, og ikke innlemmelse av større deler av Hålogalandsregionen i Nordland. Regiontinget vil ifølge regjeringen få styrket deltagelse i planleggingen av store statlige infrastrukturprosjekt enn fylkene har i dag. Det er rikelig med nye oppgaver og ansvar for regiontinget og et ekspertutvalg vil utrede det nærmere.

Regioninndelingen er en stor og langsiktig sak som krever bred demokratisk behandling før man kommer fram til et godt omforenet resultat og som må være bygget på felles verdier, normer og tradisjoner, og ikke bare på tallmessige tilfeldige avstemninger (numerisk demokrati).

I fylkestingene i Nord-Norge vedtok Nordland og Finnmark at de vil stå alene, mens Troms vil samle Nord-Norge til en region. Ettersom man ikke er enige i Nord vil regjeringen utsette saken til våren 2018 for å bearbeide saken bedre før beslutning tas, og det er logisk. Ledene politikere i Nord-Norge har bedt om en raskere avgjørelse for å arbeide videre paralellt med de andre regionene i Norge. Det er et argument med liten tyngde i et langsiktig perspektiv, men kommunalkomiten i stortinget har dessverre overraskende tatt en forhastet avgjørelse som vitner om beslutningsinkontinens. To-deling er splitt og hesketeknikk.

Det er et samlet storting som skal ta den endelige beslutning utfra overordnete nasjonale hensyn og innsigelser fra fylkene må veie mindre. Alle avisinnlegg om regionreformen som hovedsakelig støtter en samling av Nord-Norge vitner om at saken ennå ikke er moden for avgjørelse. Kommunalkomiteens innstilling kan og må omgjøres. Stortinget gjør klokest i å følge regjeringens innstilling og utsette avgjørelsen til våren 2018.