Stopp avvikling av pliktsystemet for industrieide torsketrålere

Bilde: Artikkelforfatterne mener det er viktig og riktig å hindre at leveringsplikten for industritrålere ikke blir svekket. Foto: Knut Godø Foto: Knut.Godo@ht.no

Det handler blant annet om å tilby lokalsamfunn det som oppfattes som «fjottpenger» som kompensasjon for helårlige arbeidsplasser, skriver artikkelforfatteren.

LESERINNLEGG:

Stortingsmelding 20 – Pliktsystemet for torsketrålere. Denne saken handler om knefall for kapitalsterke redere på bekostning av fiskeindustriarbeidsplasser langs kysten. I Nordland gjelder det Melbu og Stamsund. For oss i Nord-Norge handler saken om to viktige forhold som innebærer en stor kursendring i fiskeripolitikken.

1. Det ene er å oppheve pliktsystemet som pålegger om lag halvparten av trålerflåten å oppfylle visse plikter for å kunne drive fiske.

2. Det andre handler om å tilby lokalsamfunn det som oppfattes som «fjottpenger» som kompensasjon for helårlige arbeidsplasser.

Industrieide trålere får i motsetning til fiskereide tildelt kvoter basert på dispensasjon fra deltakerloven. Det er deltakerloven som fastslår at det kun er fiskere som kan eie fiskefartøyer. Industrien fikk dispensasjonen fra deltakerloven og kvoter fra allmenningen i sin tid mot at den til gjengjeld påtok seg forpliktelser om å levere og bearbeide fangstene lokalt. Det var, og er fortsatt, fiskeriavhengige lokalsamfunn på kysten av Nord-Norge vi snakker om. Dette er lokalsamfunn som gjennom flere år og årtier har gjennomgått fraflytting av industri, omstillinger og sentralisering.

Staten sentraliserer og arbeidsplassene flyttes til storbyene, eller direkte til hovedstaden. Det er i mange tilfeller først og fremst kystflåten, sammen med fornuftig høstingsstrategi i fiskeriene som har bidratt til at samfunnene Melbu og Stamsund fortsatt eksisterer. Godt fiske og økte kvoter har de senere år bidratt til god lønnsomhet i fisket. Økt verdi av produksjon og eksport har gitt muligheter for vekst og utvikling langs hele kysten. Lønnsomheten i fiskeindustrien er imidlertid lav, industrien er sårbar og er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av råstoff gjennom hele året for å kunne utvikle seg. Det er nettopp det de industrieide trålerne skulle sørge for gjennom å få gratiskvoter av samfunnet.

Det har vært, og er lønnsomt å drifte trålere, spesielt når fangstene kan omsettes fritt. De industrieide trålerne som tidligere leverte sine fangster til bearbeiding hos sine eierbedrifter i fiskevær langs kysten er gjennom skiftende eierskap omgjort til børsregistrerte aktiva og eierne ønsker å øke lønnsomheten ytterligere ved å bli kvitt forpliktelsene som de i sin tid påtok seg. Men de ønsker å beholde kvotene. Lokalsamfunnene på kysten får seile sin egen sjø, eller avspises med smuler, mens trålerne skal gjennom lønnsom og pliktfri drift skal skape avkastning og utbytte til sine eiere. Senterpartiet stiller et stort spørsmålstegn ved hvordan omleggingen av et frislipp av forpliktelsene plutselig skal gjøre at eierne skal overoppfylle disse. Hvordan skal det å unnslippe levering føre til mer levering? Dette er svært vanskelig å forstå, på godt norsk «henger det ikke på greip». Når så fiskeriminister Per Sandberg reduserer verdien fra rundt regnet 100 millioner pr konsesjon til 10 millioner pr konsesjon i hans innkorting av kvotene, ja - hvordan skal vi kunne si at dette er noe annet enn fjottpenger?

Når så fiskeriministeren foreslår å trekke inn 20 % av kvoten og gi dette til kystflåten under 11 meters lengde, ja da tenker vi på hvordan samfunnsforståelsen har endret seg fra den tid fremsynte politikere innførte «plikt-trålerne» nettopp pga at disse båtene ikke klarte å levere fisk eksempelvis på høsten.

Regjeringen ønsker å kompensere lokalsamfunnene og kystfiskerne gjennom å pålegge de om lag 50 trålerne vi her snakker om, en avlatsbetaling på 2 mill kr hver i gjennomsnitt. Når en tråler kan levere fangster til en verdi av 10-12 mill kr i måneden, så snakker vi om verdien av noen få dagers fangst. I lys av at fiskeressursene i prinsippet er evigvarende er denne kompensasjonen for bagateller å regne.

Samlet sett har rederiene og landanleggene vi her snakket om gått med overskudd etter at splittelsen sjø/land ble innført, og dette under den største trålerfornyelsen vi har sett i moderne tid.

Vårt utgangspunkt er at fisken i nord må landes i nord for å kunne gi ringvirkninger i nord. Vi ber om at intensjonen i havressursloven ligger til grunn i behandlingen av pliktordningen, der fisken skal komme den kystnære befolkningen og de tilgodesette kystsamfunn til gode.

Flertallet i Nordland fylkesting har tidligere kommet med høringsuttalelse om leveringsplikten. Senterpartiet har nå varslet uttalelse i fylkestinget om trålernes leveringsplikt, for ytterligere å forsterke budskapet.

Utforsk tema:
Mer å lese på ht.no:
Leses nå:
Nyheter

Ulikhet for loven

Er et ulovlig byggverk mindre ulovlig jo større det blir? Og er moralen at jo mer du tar deg til rette, jo mindre blir konsekvensene? Tre eksempler i Harstad de senere år gir grunn til å reise disse spesielle spørsmålene.

Dugnad - for enhver pris?

Du ser dem i billettluka. I bardisken. Med kost og brett, malingspensel eller sag. Med «Trener» på ryggen eller et rødt kors på brystet. De er dugnadsfolket.

Feil å skylde på flyktningene i Harstad

Når Frps Eivind Stene står fram i HT 5/7 og påstår at boligproblemet i Harstad Kommune skyldes pågangen av flyktningene som er kommet til byen, blir det helt feil.

Skattesnyteri i luksuklassen

Skandinavias rikeste familier unndrar en tredel av skatten de skulle ha betalt. De 300 rikeste familiene i Norge skjuler en formue på mange titalls milliarder kroner i utlandet.

Slå ring om måkene

Krykkjebestanden er redusert med nesten 80 % på 20 år, og i omtrent samme tidsrom er hettemåkene redusert med 76 % og fiskemåkene med 15-30 %.

Fra grunt vann til justisminister

Den tidligere nordnorske mesteren i svømming har vært gjennom et aktivt liv med mange utfordringer, både oppturer og nedturer.

– Jeg kan være løsningen

Medkilas nye signering Crystal Thomas mener hun kan være en viktig brikke i å redde Medkila fra nedrykk.

Stoltenberg om 22. juli: I løpet av noen minutter var kaoset totalt

Jens Stoltenberg håpet i det lengste at eksplosjonen 22. juli ikke skyldtes en bombe. I løpet av noen minutter gikk det opp for ham hva som hadde skjedd.

Integrert på rekordtid:

Lærte språket, ble bankvert

Etter få måneder i praksis, er syriske Yehia Jabi (33) klar for jobb i Sparebank1 Nord-Norge.

Nye norske charterturister på vei til jordskjelvrammede Kos

Situasjonen har roet seg for de fleste norske charterturistene på den greske øya Kos, ifølge reisebyråene. Flere nordmenn kommer til øya fredag.

Tenk deg om før du slår:

De er kritisk truet

Slik tar du best vare på fangsten

Skal du på fisketur i sommer? Her får du gode råd for hvordan du sikrer best mulig kvalitet på fangsten.

Norske turister forteller om dramatiske nattetimer på Kos

Mange norske turister befinner seg på Kos og forteller om dramatiske opplevelser da jordskjelvet rammet natt til fredag. 

E-10 rekordraskt saksbehandlet

Torsdag vedtok Kommunal- og moderniseringsdepartementet den statlige reguleringsplanen for E-10 Hålogalandsvegen. Her er også Rv 83 fra Tjeldsundbrua til Jektholtet tatt med.

Harstadværingen Jan Helge Nilsen står bak «Norges råeste bakkeløp»:

Solberg og Bakkerud skal kjøre

Henning Solberg og Andreas Bakkerud er to av totalt 39 førere som konkurrerer i ”Norges råeste bakkeløp” på lørdag.

– Målet er å få EM-status

Til helgen går «Norges Råeste Bakkeløp», av stabelen i Målselv Fjellandsby. Årets løp er det mest profilerte de har hatt, men de har planer om å gjøre det enda større.

Anmelder plyndringen av «Norge»

Det er fjernet gjenstander fra vraket av panserskipet «Norge». Plyndringen anmeldes.

Seniorelsk for golf

I flere år har de møttes hver torsdag for å spille golf, og de har ingen planer om å slutte.

Sparebankstiftelsen deler ut midler:

Disse fikk pengestøtte