I et innlegg publisert i Harstad Tidende denne uken omtales jeg av Geir Samuelsen som en akterutseilt landkrabbe. Jo, jeg har en båt liggende i fjæra, og den brukes så sjelden at Samuelsen treffer blink med sin landkrabbe-karakteristikk.

Samuelsen har valgt å tolke en av våre lederartikler som et angrep på hans kunst. Han tillegger meg sågar en mening om at hans kunst er lastverk.

Her er det på sin plass med en realitetsorientering: Jeg har aldri uttalt meg om hans kunst.

Lederartikkelen dreier seg om prosess, og den reiser en debatt om at utsmykking av vår by må ses i et større bilde. Det er i den sammenhengen jeg påpeker sammenhengen mellom hastverk og lastverk. Jeg har ikke tatt stilling til «Stjernefangeren», annet enn at «vi har sans for kunstneren Geir Samuelsen», og at vi liker symbolikken i «Stjernefangeren».

Jeg sier likevel stopp en hal (ja, det skrives slik), eller vent litt. La oss sikre oss at dette blir rett, før vi iler til.

Jeg vil fortsatt heie på Geir Samuelsen, men vi må også tåle at det reises debatter som, slik jeg ser det, er viktigere enn persongalleriet som er involvert.

Vi trenger en debatt om hvordan byen vår skal ta seg ut, enten du ferdes til lands eller til vanns. Jeg er temmelig sikker på at vi begge har de beste ønsker for Harstad.

Bakgrunnen for debatten